Rettferd for arbeidsinnvandrere!
124.000 av Bahrains 134.000 bygningsarbeidere kommer fra andre land i Asia. De jobber for rundt 1000 kroner måneden. Nå krever fagbevegelsen i flere av Golfstatene minstelønn.
– Dette systemet nærmer seg menneskehandel, sa Abdul Rahman Alghanim fra Kuwait Trade Union Federation da fagbevegelsen i Golfstatene var samlet i Bahrain for å diskutere arbeidsinnvandring.
Konferansen ble holdt i slutten av april, og LO i Norge var medarrangør sammen med GFBTU i Bahrain. Representanter fra Bahrain, Kuwait, Oman, Jordan og Libanon – samt fra ”senderlandene” Filippinene og Nepal, var til stede sammen med en rekke lokale foreninger i Bahrain. Atle Høie fra Fellesforbundet holdt innledning om norsk fagbevegelses håndtering av arbeidsinnvandring.
Reiser fattige hjem
Systemet Alghanim og flere andre beskrev, gjelder ikke bare grov underbetalig. I mange senderland tar såkalte agenter flere tusen kroner for å skaffe bygningsarbeidere jobb i Golfstatene. Og i mottakerlandene finnes fortsatt ”støttespillere” som fikser alt fra å hente deg på flyplassen, finne jobber og ordne tillatelser og papirer – ofte for store summer.
– Mange av disse beholder pass og visum, slik at arbeiderne er prisgitt dem og tjenestene deres. Dermed kommer arbeidsinnvandrere fattige til Golfstatene og reiser like fattige hjem – jeg kaller det handel med mennesker, sa Alghanim.
Trusler og trakassering
Rett utenfor byen satt samme dag 40 vietnamesiske arbeidere som ikke hadde mottatt lønn på fem måneder fra en tyrkisk arbeidsgiver. Trusselen fra arbeidsgiver om å sende dem hjem for egen regning, gjør at de er redde for å stille krav, fortalte Abdulla Mohammed Hussain fra Bahrains GFBTU.
Et offentlig tilsyn
– Dette er forbudt i henhold til arbeidslovene i Bahrain, sa Abdelbaset Abdelmohsen, rådgiver i Bahrains arbeidsdepartement.
Bahrain har organisasjonsfrihet og rett til å danne fagforeninger. Landet har og et sett med arbeidslover som skal gjelde alle, også arbeidsinnvandrere. Men flere lokale foreninger som deltok på konferansen, pekte på at lover ikke er nok. De etterlyste en offentlig inspeksjon som kontrollerer at lovene virkelig blir fulgt.
Hushjelpene
Folk spurte også hvordan innvandrere skal få sin rett når de blir bedt om å henvende seg til departementet med klager.
– Dette er folk som jobber lange dager og ikke kan språket her. Og mange husarbeidere i private hjem har ikke en gang lov til å gå ut!
Mehru Vesuvala fra organisasjonen Migrant Workers Protection Society i Bahrain fortalte om hvordan særlig hushjelper er sårbare og lette å trakassere. Hun fik støtte fra medlemmer av fagbevegelsen i Bahrains kvinneutvalg og representantene fra Filippinene og Nepal.
– Vi har fått høre at husarbeidere ikke omsfattes av arbeidslovene, men husarbeid er virkelig arbeid! To av de viktigste kravene konferansen vedtok å stille til regjeringene, var innføring av mistelønnsbestemmelser, sammen med kravet om at husarbeidere i private hjem også skal regnes som arbeidere og dermed få rettigheter til ferie, lønn og en lovlig arbeidstid.
Organisering
I flere av landene som var til stede var organisering av innvandrerne en prioritert jobb. Fathalla Omrani fra Jordan fortalte at blant tekstilarbeiderne, som for det meste er kvinner fra Sørøst-Asia, har fagbevegelsen delt ut informasjonsmateriale på flere språk og satset mye på organisering. Mohammed bin Talip Al Saadi fra Oman, som har en helt fersk fagbevegelse, fortalte at de allerede har opprettet et eget utvalg for arbeidsinnvandrere. I Oman ugjør ulendinger 960.000 av av en arbeidsstyrke på 1.25 millioner.
– Det er tydelig at flere land i Midt-Østen tenker i de samme banene som oss, både ved å drive organisasjonsarbeid og jobbe mot myndighetene, oppsummerte Atle Høie fra Fellesforbundet etter konferansen.
** Les hele reportasjen fra Bahrain i Magasinets e-avis **
