Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er liten tvil om at de lavtlønte kommer svært dårlig ut i den nye pensjonsreformen. De nye opptjeningsreglene er langt dårligere enn dagens. Det vil føre til økt lønnspress, sier stortingsrepresentant Robert Eriksson til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lederen i Stortingets arbeids- og sosialkomité viser til at det nye pensjonssystemet innebærer at alle årene skal telle med.

Økte lønnskrav

– Da er det helt opplagt at den eneste måten man kan sikre bedre pensjon på, er å kreve høyere lønn, sier Eriksson.

Han peker på at mange lavtlønte er uten tjenestepensjon og heller ikke har krav på AFP. De må klare seg med pensjon fra folketrygden, sier Frp-representanten fra Nord-Trøndelag.

Han peker på at vi i vår opplevde den største kommunestreiken på 18 år. I tillegg har det vært en rekke streiker både i privat og offentlig sektor.

De unge taper

Eriksson hevder også at unge med offentlig tjenestepensjon vil bli de store taperne.

– En person som er født etter 1970 vil ikke oppnå en offentlig tjenestepensjon på 66 prosent, men bare få mellom 50 og 55 prosent av sluttlønnen. Spørsmålet er om de vil godta det når de nærmer seg pensjonsalderen. De kan sette hardt mot hardt på er å kreve høyere lønn, sier Frps talsmann.

– Jeg nekter å tro at folk flest vil akseptere at staten blir rikere og rikere mens de selv skal arbeide lengre og samtidig få en mindre andel av kaka. Det er de yngre generasjonene som blir de store taperne, sier han.

Økt ledighet

– Men også de som skal gå av med pensjon om noen år får merke det kraftig på lommeboka som pensjonist, tilføyer Eriksson.

– Jeg frykter dette vil føre til økt lønnspress, noe som igjen kan føre til svekket konkurransekraft. Det kan i verste fall kan føre til økt arbeidsledighet. Dette kan bli konsekvensene på lengre sikt av regjeringens politikk. Vi kan altså risikere å få stikk motsatt virkning enn hva man ønsket å oppnå, sier Eriksson. (ANB)