Det viser en ny rapport forskningsstiftelsen Fafo har utført for LO. 58 prosent av de spurte arbeidstakerne i undersøkelsen svarer at virksomheten bruker ett eller flere teknologibaserte kontroll- og overvåkingssystemer. Det mest vanlige er elektronisk adgangskontroll som registrerer tidspunkt for passering, elektroniske systemer for registrering av tidsbruk eller produktivitet og overvåking av hvilke internettsider de ansatte besøker.

Ifølge rapporten er det i industrien, inklusive offshore, helse og sosial, samferdsel og transport og i varehandelen kontroll og overvåking er mest utbredt.

LO frykter at den teknologiske utviklingen har gått så langt at man ikke ser hvilke muligheter for misbruk som ligger i systemet.

– Nå krever vi at det kommer en offentlig utredning for å styrke personvernet, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes, som torsdag ble overrakt rapporten.

Stressende

Undersøkelsen viser at nye teknologibaserte overvåkingssystemer i mange tilfeller vurderes som negativt for arbeidsmiljøet. En vesentlig andel av de ansatte som har svart i undersøkelsen er usikre på om arbeidsplassen deres bruker kontroll- og overvåkingssystemer.

– Dette reflekterer at disse systemene kan innføres uten at de ansatte registrerer det, heter i det i rapporten «Kontroll og overvåking i arbeidslivet» utarbeidet av Fafo-forsker Mona Bråten.

Mange arbeidstakere blir stresset og føler seg krenket av overvåkingen. Undersøkelsen viser at overvåking som gir arbeidsgiveren et innblikk i de ansattes private sfærer oppleves som mer krenkende enn systemer som bare gir opplysninger knyttet til arbeidet.

Mangler retningslinjer

Reglene for kontroll og overvåking rettet mot de ansatte er omfattende og er nedfelt i flere lover, forskrifter og tariffavtaler. Det stilles formelle krav til behandlingen av personopplysninger og til ansattes medvirkning, men langt fra alle norske virksomheter har utarbeidet avtaler eller regningslinjer for bruk av de ulike overvåkingssystemene.

– Undersøkelsen viser at det bare er 42 prosent av arbeidstakerne som har retningslinjer og avtaler på dette området. Halvparten sier at de ikke har gitt individuelt samtykke slik loven forutsetter, sier Sundnes. (ANB-NTB)