LO på stedet hvil i utdanningsgruppene
LO greier ikke å øke oppslutningen blant ansatte med høyere utdanning, viser tall fra forskningsstiftelsen Fafo.
einar.fjellvik@lomedia.no
Avtroppende NTL-leder Turid Lilleheie gikk i går til kraftig angrep på det hun omtaler som «gubbeveldet i LO».
LES MER: Angriper gubbeveldet i LO
En av hennes anklager er at LO-ledelsen ikke har tatt inn over seg at medlemsmassen er i endring. På viktige områder som lønnsutvikling, likelønn og pensjon mener hun LO over tid ikke har stått på barrikadene for ansatte med høyere utdanning.
På stedet hvil
Fafo-forskeren Kristine Nergaard har gjennom mange år forsket på fagorganisering i Norge. FriFagbevegelse.no ba henne sjekke om LO sakker akterut i kampen om å fagorganisere de høyt utdannede. Konklusjonen ble at andelen høyt utdannede som er LO-organisert har vært praktisk talt uforandret fra 2004 til 2008.
– LO har verken tapt eller vunnet terreng i denne gruppen av arbeidstakere, sier Nergaard.
Hun understreker likevel at man vil trenge tall som dekker en lengre tidsperiode for å få fram en klar tendens.
Ifølge Nergaard organiserer LO omkring 100 000 yrkesaktive med høyere utdanning. De finnes i profesjonsforbund som Fellesorganisasjonen, Musikernes fellesorganisasjon og Offisersforbundet, men også innen Tjenestemannslaget, Fagforbundet, Skolenes landsforbund og enkelte andre LO-forbund.
Unio størst
Den klart største fagorganisasjonen blant de velutdannede er Unio, som har sitt tyngdepunkt blant sykepleiere, lærere, politifolk og andre med 3-4 års høyskoleutdanning.
Akademikerne, som nesten utelukkende organiserer ansatte med langvarig universitetsutdanning, organiserer omtrent like mange personer med høyere utdanning som LO.
Et image-problem
Nergaard gir Turid Lilleheie rett i at LO har et image-problem i forhold til arbeidstakere med høyere utdanning. Hun viser til Fafo-rapporten «Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning» som hun og kollega Jørgen Svalund laget i fjor. Der kartla de holdningene til fagorganisering blant yngre arbeidstakere med høyere utdanning. Konklusjonen var at denne gruppa er positive til fagorganisering, stort sett ut fra de samme grunner som andre.
– Dette er ikke noen hokus-pokus-gruppe. I likhet med de fleste andre ønsker de å fagorganisere seg for å oppnå trygghet på arbeidsplassen. De vil ha en organisasjon i ryggen, og de vil gjerne ha noen medlemsfordeler – som billige forsikringer og slikt – i bytte for medlemskontingenten, oppsummerer Nergaard.
– De er også stort sett positive til LO som en slags arbeidslivets vaktbikkje, legger hun til.
– Men de er skeptiske til om LO er en organisasjon som ivaretar interessene til folk med høyere utdanning.
I rapporten, som bygger på svar fra 1 500 ansatte, er det bare omkring 15 % som er enig i at «LO passer godt for den typen arbeidstakere som jeg tilhører».
Jevnstore blokker
Også om man ser på arbeidslivet som helhet, er LOs hegemoni under press. Tall for perioden fra 1972 til 2008 viser at organisasjonsgraden har ligget ganske stabilt på mellom 50 og 55 % i alle disse årene. Den store forskjellen er at mens LO i 1972 var to og en halv ganger så stor alle de andre fagorganisasjonene til sammen, er de to blokkene nesten jevnstore i dag.
I 2008 var 26,7 % av alle arbeidstakere LO-organiserte, mens 24,7 % var organisert i andre fagorganisasjoner, ifølge Fafo-notatet «Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2008». 49 % var uorganiserte.
