Erik R. Selmer

frifagbevegelse@lomedia.no

Det skjer til USA og Storbritannia og andre land. På engelsk kalles det for «reshoring» eller «onshoring». Andre igjen flytter produksjonen fra Kina til andre utviklingsland. Det gjør også kinesiske selskaper.

I USA begynte trenden med å flytte arbeid til billigere produksjonsland på 1970- og 1980-tallet. Men globaliseringsstrategien, som for alvor skjøt fart på 1990-tallet, har begynt å endre seg etter krisen i 2008. Globaliseringslogikken kan føre til at Kina om noen år ikke lenger vil være «verdens verksted».

Målet for utflagging er ikke bare billig arbeidskraft. Det gjelder også å finne kompetent arbeidskraft og å være nær markedene. Midtens rike trakk til seg flernasjonale selskaper både på grunn av billig arbeidskraft, og fordi produsentene ville være nær et stort og hurtig voksende kinesisk marked. Kompetent arbeidskraft utviklet seg etter hvert.

Lønn og arbeidskraft

Men nå oppdager stadig flere at «Made in China» ikke er det eneste saliggjørende. Høy inflasjon, stigende lønnsnivå og en sterkere yuan er viktige årsaker. Det er blitt dyrt å produsere i Kina. For dyrt for mange. Ifølge Boston Consulting Group (BCG) har industriarbeiderlønningene i Kina økt med 19 prosent årlig i perioden 2005-2010.

Det er flere årsaker til at lønnsnivået stiger i Kina. Mangel på arbeidskraft er én årsak. En aldrende befolkning og ettbarnspolitikken slår nå ut for alvor. Myndighetene forsøker å løse problemet med å innføre høyere pensjonsalder, og ved å oppheve barnebegrensningspolitikken som ble innført i 1979. Det siste vil imidlertid først ha virkning på arbeidskraften om en 20 års tid.

Men lønnsnivået blir i stadig mindre grad den viktigste drivkraften til å flytte på seg. Et eksempel kan belyse det. Japanske Toyota produserer biler i Frankrike. Men lønnsutgiftene representerer i dag bare 3 til 5 prosent av produksjonskostnadene, mot 20 prosent for 20 år siden, ifølge det økonomen Jean-Louis Levet sier til Radio France International (RFI). For bilindustrien, men også for andre, betyr fraktkostnader mye. Økte oljepriser har drevet skipsfraktratene opp 18 prosent det siste året.

«Onshoring»

«Made in America», «Made in France» og «Made in Britain» er igjen blitt livskraftige slagord.

En undersøkelse i Storbritannia viser at én av seks britiske selskaper det siste året har flyttet produksjon hjem, eller er i ferd med å gjøre det. Det er nå flere selskaper som flytter fra land som Kina enn de som flytter den andre veien, viser en offentlig oversikt over 500 små og mellomstore bedrifter, omtalt i Financial Times.

Den viser at 15 prosent av selskapene vender hjem, mot bare 4 prosent som setter kursen den andre veien. Dette gjelder selvsagt ikke bare for Kina, men også andre for andre land i Det fjerne Østen og Øst-Europa, som i en periode var svært populære mål for britisk industri.

Selv kriserammede Spania og Portugal følger etter. 15 prosent av utflyttet konfeksjonsindustri er vendt tilbake til Spania og Portugal, ifølge den spanske konfeksjonsindustriføderasjonen Fedecom.

USA ser egne fordeler

USA mistet en tredel, eller rundt seks millioner industriarbeidsplasser i årene 1997-2010. Mange av dem gikk til Kina. Men også i USA har man nå fått øynene opp for begrensningene i Kina, og det at det medfører visse fordeler å bringe produksjon hjem. Så godt som alle observatører er enige om at et skifte er på gang for å lokalisere mer arbeid i Amerika, skriver Workforce.com

En undersøkelse gjort av BCG, gjengitt i New York Times, viser at av industriselskaper med en omsetning på over én milliard dollar, planla konsernledelsen i over halvparten av dem å bringe produksjonen helt eller delvis hjem fra Kina, eller overveide det.

Undersøkelsen fra september 2013 viste en økning fra 37 prosent i februar 2012. I diskusjonen i USA har et argument for «fracking» av skifergass vært at det vil skape flere industriarbeidsplasser. Men lavere energikostnader var det argumentet for å vende hjem som ble minst benyttet av industrilederne.

I stedet nevnte de et konkurransedyktig lønnsnivå, nærhet til kundene, produktkvalitet, fagarbeidere og transportkostnader. Amerikanske arbeidsgivere ønsker også mer stabil arbeidskraft. Kina er kjent for stor gjennomtrekk.

Få nye arbeidsplasser

Et aber er at de gamle jobbene ikke kommer tilbake selv om produksjonen gjør det. Et eksempel fra ny tekstilindustri i Sør-Carolina viser mange nye maskiner, men få arbeidere på fabrikkgolvet. Da Whirlpool etter seks år flyttet noe av produksjonen tilbake fra Guangzhou-området i Sør-Kina til Greenville, Ohio, var nettogevinsten bare 25 arbeidsplasser.

Da president Obama besøkte Master Lock-fabrikken i Milwaukee i februar i 2012, roste han selskapet for å bringe arbeid tilbake til USA. Men «reshoringen» skapte bare 100 nye jobber. Automatisering tar over. Industriarbeidsplasser vokser ikke på trær selv om ledighetstallene går ned i USA. Men selv om de nye arbeidsplassene foreløpig er som en dråpe i havet, representerer de åpenbart en trend.

Både Apple og Microsoft vil produsere mer i USA. Men Microsoft har høstet kritikk for å foreslå en endret visumpolitikk, som vil gjøre det lettere for fagfolk å komme inn i USA. Kritikere mener det gjøres for å presse amerikanske lønninger nedover og kvitte seg med eldre arbeidskraft.

Mindre lønnsforskjeller

Lønnsforskjellene mellom Kina og lavkoststater i USA vil bli kraftig redusert i 2015, ikke minst på grunn av større produktivitet i USA, skriver Workforce.com. Men også fordi industriarbeiderlønninger falt 2,2 prosent i USA i årene 2005-2010. Men i USA, som i Frankrike, utgjør arbeidskostnadene bare en liten del av produksjonskostnadene.

Det er også blitt antydet at Apple flytter noe av Macintosh-produksjonen fordi selskapet har fått på pukkelen for arbeidsforholdene til de kinesiske ansatte, som blant annet produserer den populære iPad’en.

Til Afrika

Samfunnsansvar, CSR, begynner derfor muligens å virke. Det kan være en av årsakene til at svenske H&M har flyttet en del av produksjonen til Etiopia. H&M har ikke egne bedrifter, man har skiftet underleverandører til Afrikas Horn. H&M som er verdens nest største i konfeksjon etter Zara, har til nå konsentrert 80 prosent av produksjonen til asiatiske land. I tillegg til Kina, i Vietnam og Bangladesh, der minstelønn per måned er 37 dollar. De tragiske brannene i Bangladesh kan ha vært tungen på vektskålen når svenskene nå søker seg til Afrika. Slikt skader et selskaps image. Etiopia har dessuten en tradisjon innen tekstil, lær og sko som skriver seg tilbake til italienernes invasjon i 1935.

Også Ikea flytter på seg. De har imidlertid valgt å sette kursen fra Kina til Italia. Bokhylla Billy, som produseres i flere land, blant annet i Kina, har langt færre reklamasjoner når den er produsert i Italia. Et av tre Ikea-kjøkken produseres nå i Italia, der lønnsnivået ifølge Ikea er stabilt og der ordrelevering skjer raskt. Italia er blitt Ikeas tredje største produsentland, etter Kina og Polen. Men en firedel av Ikeas produksjon skjer fortsatt hos kineserne. Så lenge det varer.

For å konkludere er det viktig å understreke at globale selskaper fortsatt ekspanderer produksjonskapasiteten i Asia. Noen, som den franske økonomen Jean-Joseph Boillot, hevder at nye utflagginger til Kina helt har stanset opp, men at det fortsatt investeres i selskaper som allerede er der.

I perioden 2011-2014 var en firedel av verdens relokaliseringer fra et utviklingsland til et annet. For å optimalisere kostnadene, flytter stadig flere fra Kina og andre asiatiske land som India og Filippinene.

Forurensende industri

Også kinesiskeid industri har begynt å relokalisere til områder og land som er mindre utviklet, og derved billigere, som Indre Mongolia eller Bangladesh, Vietnam eller Kambodsja. Kineserne ønsker framfor alt å flytte ut sin mest forurensende industri, som blant annet tekstilfargerier eller gummiproduksjon.

Men for oss viktigst av alt: Vi begynner å produsere hos og for oss selv. Den nye industrimodellen er regional, skriver Wall Street Journal. Asiatiske fabrikker produserer for et asiatisk marked, nord-amerikanske for et amerikansk. For årene 2012-2014 kan endelige tall vise at 19 prosent av relokalisert industriproduksjon har vendt tilbake til opprinnelseslandet, sier Boillot til RFI.

KILDER: Bloomberg, El País. Financial Times, New York Times, Le Figaro, Radio France International (RFI), Wall Street Journal, bcg.com, Workforce.com