Postkonkurranse ga lønnsdumping
I flere land har konkurranse i postmarkedet gitt kraftige lønnskutt. Det er konklusjonen i en rapport som nylig ble overlevert samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
frode.ronning@lomedia.no
LO frykter konsekvensene av EUs postdirektiv, og en ny rapport underbygger LOs kritikk.
Norge skal neste år ta stilling til om EUs postdirektiv skal implementeres. Direktivet vil åpne for full konkurranse på postmarkedet.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har nylig fått overlevert rapporten fra Copenhagen Economics, som har en gjennomgang av lønns- og arbeidsforhold i seks land som har åpnet postmarkedet for konkurranse.
I tre av landene: Tyskland, Nederland og New Zealand har fri konkurranse ført til at lønningene har falt med nesten 50 prosent, og en massiv overgang fra heltidsstillinger til deltid.
- Konkurranse har ikke gitt nye eller bedre tjenester. Det har bare ført til at postansatte har fått dårligere lønns- og arbeidsvilkår, for å skape profitt for eierne i selskapene, kommenterer Odd Christian Øverland, leder for Postkom - LO-forbundet for postansatte.
Øverland anbefaler regjeringa å reservere seg mot EUs postdirektiv.
0,5 prosent fast ansatte
Det nederlandske postmarkedet ble fullt liberalisert i april 2009, men deler av markedet ble åpnet allerede på 1990-tallet.
Copenhagen Economics skriver at de nye selskapene som konkurrerer med det gamle postselskapet TNT, dumper lønningene.
De nye selskapene baserer seg ikke på fast ansatte postbud, men på selvstendig næringsdrivende som tjener sju euro (56 kroner) per time - en euro under den lovfestede minstelønna. 0,5 prosent av budene har normal ansettelse i de nye postselskapene, mens 99,5 prosent er selvstendig næringsdrivende.
De selvstendig næringsdrivende postbudene får betalt per enhet de deler ut, og har verken pensjonsavtale, feriepenger, sykepenger eller andre sosiale ytelser, ifølge Copenhagen Economics.
Deltid og lønnskutt
Presset fra de nye konkurrentene har fått det nasjonale postselskapet TNT til å omorganisere - fra hele stillinger, til mye mer deltid.
For å møte konkurransen har TNT også innført en ny stillingstype som kalles postbezorgers, med ansatte som bare deler ut post og ikke utfører andre postoppgaver. En tredel av de TNT-ansatte er nå ansatt i denne typen stilling. I denne nye gruppa er lønna 8,71 euro timen (70 kroner), og alle jobbene er på deltid. De resterende TNT-ansatte har beholdt den gamle lønna på 15 euro (120 kroner) per time.
De nye postbezorgers har 20 dager ferie, mens resten av de TNT-ansatte har 26 dagers ferie.
Tyske erfaringer
Utrederne i Copenhagen Economics konkluderer med at økt postkonkurranse har skapt press på lønns- og arbeidsvilkår også i Tyskland.
60 prosent av de ansatte i Deutsche Post jobber heltid. Bare 22 prosent av de ansatte hos de nye konkurrentene jobber heltid.
De nye postselskapene i Tyskland baserer seg i stor grad på å ansette folk i mini-jobs, som er unntatt de vanlige reglene i arbeidslivet. Tyskland innførte såkalte mini-jobs for åtte år siden. Dette er deltidsjobber, der ansatte ikke har det samme sikkerhetsnettet i form av sykepenger og annet, som ordinære ansatte har. Tysk LO har bedt politikerne avskaffe mini-jobs, fordi det undergraver regulære ansettelsesforhold i Tyskland.
Hele 53 prosent av ansatte i de nye postselskapene er ansatt i mini-jobs, mens bare fem prosent av de ansatte i Deutsche Post er i mini-jobs.
Liten endring i Sverige
I Sverige har ikke konkurransen ført til særlig nedgang i lønnsnivået. Årsaken er trolig at svensk fagbevegelse har hatt styrke til å organisere ansatte og inngå tariffavtale hos Postens viktigste konkurrent, Citymail. Dessuten var lønnsnivået hos svenske postansatte på nivå med andre stillinger som krevde lav formell kompetanse, også før liberaliseringen ble gjennomført. Det var derfor lite form for konkurrenter som ønsket å dumpe lønningene. Den viktigste konkurrenten Citymail er for øvrig eid av norske Posten.
