Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

På Velferdskonferansen i Oslo mandag tok lederen i Norsk Sykepleierforbund Lisbeth Normann et oppgjør med det hun mener er for dårlig støtte fra LO i kampen mot sosial dumping i helse- og omsorgssektoren.

Spesielt pekte hun på streiken Sykepleierforbundet hadde for de som jobber i privat sektor. LO ga ifølge Normann ikke den støtten i Rikslønnsnemnda hun hadde ønsket, til kampen Sykepleierforbundet førte mot sosial dumping.

- Er det viktigere å slåss om medlemmer enn å stå sammen? Er det viktigere å framstå som garantisten mot sosial dumping enn å forene alle gode krefter? Vi må stå sammen. Vi er mye sterkere da, også i kampen mot sosial dumping, sa Normann i sitt innlegg.

Felles sak

Hun utdyper dette slik:

- Vi er overrasket over at vi ikke fikk mer støtte for det vi var opptatt av, og jeg er opptatt av å styrke samarbeidet vi har med LO og Fagforbundet, sier hun.

Hun vil ikke utdype hva hun tror er årsaken til det hun mener er manglende støtte.

- Jeg kan ikke uttale meg om det, men vi er genuint opptatt av kvaliteten på tjenestene, og våre og Fagforbundets medlemmer har et godt samarbeid lokalt. Da er det dumt at vi på toppnivå skal lage vanskeligheter som ikke er der, sier hun.

Normann mener både Sykepleierforbundet og LOs forbund har vært for lite flinke til å belyse hvordan konkurranseutsetting av helsetjenester går utover kvaliteten.

- Det er et fellesanliggende hvordan de private selskapene kan gå med ni, ti og elleve millioner kroner i overskudd. Den felles kraften vi kan ha trenger både vi og LO, sier hun.

Tar profitt

Linn Herning, rådgiver i For Velferdsstaten, har utarbeidet en rapport som tar for seg de nye private omsorgsselskapene. Hun fastlår at selskapene er ute etter profitt, og driver på ingen måte ut fra ideelle motiver eller ønske om alternative behandlinger.

- Det som skjer nå, med de kommersielle aktørene i velferdsstaten i Norge, er noe nytt, fastslår hun.

Herning peker på at en rekke av disse selskapene er registrerte i skatteparadiser. Hun sier også at de betaler rundt 30 000 mindre i lønn, ikke betaler ulike tillegg, bruker innskuddsbasert pensjon som er billigere og bruker leid arbeidskraft eller mindre fagpersonell.

- Det er på tide å ta tjenestene tilbake. Det viktigste poenget da er at det har noe å si hvem som driver tjenesten. De kommersielle aktørene utfordrer både de universelle ordningene og hele måten vi driver velferdssamfunnet vårt på, sier hun.

Hun skisserte tre tiltak for å ta tjenestene tilbake: forbud mot privat profittuttak, like lønns- pensjons- og arbeidsvilkår og begrensede anbudskonkurranser (reservert for ideelle aktører).