Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Olav Levin Johansen er den norske førstefengselsbetjenten som har gjort forsker av seg. På konferanse til Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) mandag snakket han om ett av sine kjæreste temaer: Fengselsbetjenten og profesjonalitet.

Mer profesjonalitet

– Det må bety noe for kriminalomsorgen at en fengselsbetjent forsker på eget yrke, sier han og slår et slag for at kriminalomsorgen må få flere profesjonelle fengselsbetjenter og færre vikarer, og understreker at den personlige kompetansen er veldig viktig.

Men yrkesstoltheten til fengselsbetjentene er han ikke imponert over.

– Vi har sjøl litt skyld i at yrkesstoltheten ikke er høy nok, sier han.

Dobbeltrollen

Mange i kriminalomsorgen snakker om fengselsbetjentens dobbeltrolle, at han eller hun skal være både hjelper og vokter. Det er en alminnelig oppfatning at denne dobbeltrollen er vanskelig. Noen mener den er umulig å forene. Dette er ikke Johansen enig i.

– Den ene rollen er ikke mulig uten den andre, men å ha dem begge er en vanskelig oppgave, sier han og lanserer sin egen ideelle fengselsbetjent: Den profesjonelle, signifikante fengselsbetjenten.

Mye mistillit

Johansen er også opptatt av fangene og deres syn på både virkeligheten og fengselsbetjentene.

– Fangenes forventninger til fengselsbetjentene er sjølsagt preget av de relasjonene de har med seg til fengslet. Mange av dem har av helt forståelige grunner ingen tillit til menneskene rundt seg. Da blir det også vanskelig å få en god relasjone til en fengselsbetjent, sier han.

Endring er mulig

Men Johansen er optimist. For kriminaliteten er lært, og da må den også kunne avlæres, mener han.

– Jeg er en stor tilhenger av programarbeid i fengslene med fengselsbetjenter som instruktører. Mine framtidshåp ligger i at det blir utført mer forskning av fengselsbetjenter, at det skjer en storsatsing på profesjonalisering av fengselsbetjenter og at vi alle beholder troen på at endring er mulig, sier Olav Levin Johansen.