Anne-Grete Lossius

anne.grete.lossius@lomedia.no

Eivind Gran er en godslig mann full av humor og ironi. Men la deg ikke lure, han hisser seg opp når det er nødvendig. Det har arbeidsgivere fått merke mang en gang. Senest i høst.

Meklingen i Spekter er nylig avsluttet. Det ble mange tøffe runder for hovedforhandler Eivind Gran.

13 timer på overtid ble oppgjøret landet. Jobben var gjort. Streikefaren var avblåst.

– Da sovnet jeg i stolen hjemme, smiler Gran.

Han er vant til tøffe forhandlingsrunder, og lange dager, etter over 25 år som tillitsvalgt.

Fryktet innmelding i NHO

På 80 og 90-tallet ble mange statlige virksomheter omgjort til statlige AS og statsforetak. Mange fryktet at disse skulle melde seg inn i NHO.

– Telenor var i ferd med å bli delprivatisert, og vi så at post og jernbane ville følge etter, sier Gran.

Behovet for en arbeidsgiverforening for offentlige virksomheter meldte seg. Etter påtrykk fra LO Stat og NTL så Spekter dagens lys.

Jobben med å få på plass en hovedtariffavtale og hovedavtale ble ledet av Gran.

Militærnekter

Tilfeldighetene gjorde at Eivind Gran som 25-åring startet sin karriere som tillitsvalgt.

– Staten kom og tok meg fordi jeg var militærnekter, gliser han.

Han ble utplassert som sivilarbeider i barnehagen til Studentsamskipnaden i Oslo. Da tok det ikke lang tid før den engasjerte mannen ble tillitsvalgt.

Første stopp var som leder av Barnehagepersonalets fagforening (Kommuneforbundet). Så overtok han ledervervet i fellesklubben ved Studentsamskipnaden.

– Det var mange LO-forbund ved Studentsamskipnaden den gangen. I dag er de fleste medlemmer av NTL, sier Gran.

Hissigpropper

Han fikk tidlig bryne seg som ung tillitsvalgt. Direktøren i boligavdelingen i Studentsamskipnaden i Oslo var høyremannen Fritz Huitfeldt. De to hadde mange fighter, for hissige var de begge to.

Gran humrer litt når han tenker på en episode.

– Jeg hadde tatt med meg en liten valp på et møte. Den hadde Huitfeldt ikke sett. Han hisset seg opp for noe, og da knurret det under bordet. Han ble litt satt ut da, gliser Gran.

Han legger tørt til at episoden ikke bidro til noe bedre forhandlingsklima.

– Huitfeldt var en å trene seg på, ja.

Personsøkeren forsvant

Neste steg var vaktmesterjobb ved Kringsjå Studentby.

Der hadde de egen søppelhåndtering, og det var vaktmestrene som sto for den jobben.

– En gang forsvant personsøkeren min ned i komprimatoren mens direktør Huitfeldt prøvde å få tak i meg. Det var ikke festlig, mimrer Gran.

Mannen foran meg forteller at han lærte mye ved Studentsamskipnaden. Det var mange utskillinger og oppdelinger av virksomheten på 80-tallet.

– Jeg måtte velge mine slag med omhu, erindrer han.

Kraftig vind

Streiker og konflikter har Gran lært seg å leve med. For ikke å glemme meklinger. Han har mang en gang måttet stå imot stormen, for det er tøft når partene strides.

Under streiken i NRK i 1994 blåste det kraftig. Folk kunne risikere å gå glipp av fotball-VM.

– Vi var tre organisasjoner som gikk ut i streik. Lederen av Akademikerne fikk 2 sure fisk i avispapir i postkassa si hver morgen. Det var mange voldsomme reaksjoner, husker han.

Gran legger til at det var en helt annen mediehverdag. Folk hadde ikke så mange TV-kanaler, og fotball-VM skulle kun sendes på NRK.

12 år i NTL

Gran er utdannet lærer, men det har blitt dårlig med undervisning etter at han var ferdig utdannet. Militærnekteren Gran åkte inn som sivilarbeider – så var løpet kjørt.

– De ansatte foreslo meg til forbundssekretær. Jeg ble valgt i 1988 og var NTL-sekretær i 12 år, smiler Gran.

Men han understreker at utdanningen ikke var bortkastet. Den kommer godt med som forhandler.

Er du temperamentsfull?

Gran ler.

– Det var nok verre før. Men når en holder på med forhandlinger hele tiden, oppnår man ikke mye om en ikke har litt temperament. Kan nok tenke meg at noen i Spekter mener jeg er litt hissig av meg.

Lånte navnet hans

En ekte Oslo-gutt er betegnelsen på Gran. Oppvokst på Teisen. De siste 20 årene har han bodd i Lillestrøm. Det trives han godt med.

Selv om han bor i selveste Kanari-riket, er han ikke særlig opptatt av fotball.

– Kona er fotballfrelst, så den hobbyen overlater jeg til henne, smiler han.

Spilte ikke du fotball i LOs bedriftsidrettslag?

– Nei, ler Gran. Det var en kamerat som hadde lånt navnet mitt, for man måtte jobbe i LO eller i et forbund for å delta i idrettslaget. Da jeg presenterte meg for folk i LO-systemet ble mange rare. «Du er ikke Eivind», fikk jeg stadig høre.

Spiller og synger

Gran kan mer enn å være tillitsvalgt. Han spiller gitar, og har en ruvende, flott sangstemme.

Han begynte å ta private gitartimer i 11-årsalderen. Skolemusikken fikk han ikke lov til å begynne i.

– Jeg er et bortskjemt enebarn skjønner du.

På gymnaset tok Gran musikklinjen, så han er utdannet musikklærer. Kanskje ikke så rart at han i dag har permisjon fra forbundssekretærjobben i Musikernes Fellesorganisasjon.

Det blir ikke mye tid til å traktere gitaren nå om dagen. Vervet som nestleder i LO Stat tar det meste av tiden.

Men jass- og bluesklubben stikker han innom en gang i blant.

– Jeg er medlem av Skedsmo Jass- og Bluesklubb. I går var vi innom historielagets pub i Lillestrøm, der også bluesklubben holder til, gliser han.

Grossist

Gran er en grossist i tillitsverv, sier en kollega. Dette blir nok ikke det siste. Han brenner for fagbevegelsen og jobben sin.

– Det som gjør at jeg har holdt ut i alle år, er det gode arbeidsmiljøet. Det er morsomt å gå på jobb, smiler han. Og legger til:

– Jeg ble litt overrasket da jeg fikk forespørsel fra valgkomiteen om å bli nestleder i LO Stat. Det hadde jeg aldri forventet.

Nå skal han og leder Tone Rønoldtangen starte en besøksrunde for å kartlegge behov og forventninger blant forbundene som er tilknyttet LO stat.

– Vi har drevet med forhandlinger og meklinger siden vi begge begynte i april. Nå er det på tide å gripe fatt i denne delen av jobben.