Frykter færre tiltak i NAV
Endringer i finansieringen av tiltak for å få folk tilbake i jobb gjør at NTL NAV frykter at mange vil miste et tilbud de før hadde krav på.
anders.hauge-eltvik@lomedia.no
I mars ble Arbeidsavklaringspenger (AAP) innført som erstatning for attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Samtidig ble alle tiltak nå rammefinansiert, slik at det nå er en viss ramme som er satt av til alle tiltak.
Tidligere hadde NAV-brukerne rett på å få stønad om vedkommende oppfylte kravene til det. Nå frykter NTL NAV at når pengene er brukt opp, blir det ingen tiltak å få
Pengene styrer
Nå frykter NTL NAV at mange som før kvalifiserte til stønad, ikke vil få tiltak når disse pengene er brukt opp.
– Det er nå budsjettet som styrer om brukerne får innvilget tiltak eller ikke. Er det ikke mer penger på budsjettet, blir det ikke innvilget tiltak selv om bruker har behov for tiltaket. Dette kan føre til at flere blir gående på passive stønader i stedet for å komme i arbeid og aktivitet, sier Hanne Nordhaug, nestleder i NTL NAV.
Dette misliker Jarle Berge, leder i NTL NAV:
– Hvert fylke får tildelt en viss ramme for tiltak. Er ramma brukt opp får du ingenting. Tomt er tomt, uansett hva du tror du har rett til. Dermed er det budsjettene som bestemmer og ikke behovet. Folk har mistet en rettighet, sier han.
Ingen klageadgang
Nordhaug påpeker også at NAV-brukerne ikke lenger kan klage på avslag de får.
– Brukere har nå kun klagerett på tiltak de får innvilget, ikke på tiltak de ikke får godkjent. Det blir heller ikke fattet vedtak på avslag, bruker har dermed ikke noe avslagsvedtak å forholde seg til. Dette er en konsekvens av rammefinansiering, sier hun, og understreker at dette er en svekkelse av brukernes rettssikkerhet.
1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug, er bekymret over utviklingen.
– Rammestyringen gjør at prinsippene rundt velferdsordningene våre er truet. Det kan ikke være slik at når budsjettet er brukt opp, så har du ingen individuelle rettigheter for å få tiltak, sier hun.
Solhaug liker ikke tanken på at den nye finansieringsmåten kan gi forskjeller på om man får tiltak avhengig av hvor du bor.
– Nå er denne regjeringa mer opptatt av regnskapssystemer i staten enn å få til ytelser for brukerne. New Public Managment-styringen overskygger snart alt, sier hun.
Avviser kritikken
Tron Helgaker, seksjonssjef for tiltak og virkemidler i NAV, mener NTL NAV ikke trenger å være bekymret.
– Det er hovedsaklig utdanningstiltaket som har blitt endret til rammefinansiert nylig, de andre tiltakene har vært rammefinansiert siden 80-tallet. Så det er ikke sånn at det er noe nytt at disse tiltakene er rammefinansiert, sier han.
Av de 58 700 personene med nedsatt arbeidsevne, og som er på tiltak, er 17 800 på utdanningstiltak, ifølge Helgaker. Han sier disse ikke er kostbare, og tror ikke det er mange som vil få avslag på utdanningstiltak som en følge av omleggingen til rammefinansiering, dersom utdanning blir vurdert som det mest hensiktsmessige tiltaket.
– Det aller meste av disse utdanningstiltakene er i det offentlige skolesystemet, så sånn sett påløper det marginalt med kostnader for de brukerne som er i ordinær utdanning. Vi vurderer det slik at personer med nedsatt arbeidsevne ikke har fått svekket tilbudet sitt i forhold til offentlige skoler, sier han.
– Så det skjer aldri at noen ikke får tiltak på grunn av at det ikke er penger igjen?
– Det er klart at litt av poenget med rammestyring er at det skal være en sterk behovsvurdering generelt. Det betyr at brukere som har størst behov skal prioriteres. Men som jeg sier, utdanningstiltakene skjer i all hovedsak i det offentlige skolesystemet, og er ikke en vesentlig kostnad. Så jeg antar det er svært få brukere som har fått avslag, dersom det har vært det hensiktsmessige tilbudet, sier han.
Når det gjelder NAV-brukernes klageadgang, har Helgaker ikke registrert noen særlig grad av misnøye med at de ikke har mulighet til å klage på tiltak de ikke har fått.
Viktig
Hanne Nordhaug mener endringene for utdanningstiltak er potensielt veldig negative. Hun understreker at personer som må skifte yrke ofte har er sterkt behov for å øke sin kompetanse gjennom skole eller kurs.
– For personer som har behov for skolering til nytt arbeid, er denne endringen vesentlig. Skole og kurstiltak blir brukt i stor utstrekning under yrkesrettet attføring. De endringene som nå er innført i tiltaksbudsjettet vil derfor kunne slå svært negativt ut for personer som har behov for omskolering for å komme tilbake i ordinært arbeid, sier hun.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer