Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Kroatia kan bli det andre landet fra det tidligere Jugoslavia som blir medlem av EU. Forhandlingene er godt over halvveis, og kan bli sluttført neste vår. Landet kan tidligst bli medlem i 2013.

Kroatisk LO støttet søknaden om EU-medlemskap, som ble sendt i 2001, men er nå kritisk til hvordan regjeringa gjennomfører forhandingene med EU.

- Vi er skuffet over at vi ikke får innsyn i forhandlingene, sier Darko Seperic, EU-ansvarlig i kroatisk LO.

Han viser til at nabolandet Slovenia hadde en mye større åpenhet.

- I Slovenia ble forhandlingsposisjonene diskutert i parlamentet, påpeker Seperic.

“EU-tilpasning”

Seperic hevder regjeringa bruker EU-tilpasning som skalkeskjul for å svekke arbeidernes rettigheter. Den kroatiske regjeringa forslo for to år siden en omfattende endring i arbeidsmiljøloven, for å legge til rette for mer fleksibel arbeidstid. LO protesterte kraftig, men regjeringa påsto at EU krevde at loven ble endret.

LO undersøkte saken, og fant ut at EU ikke krevde svekkelsene i arbeidsmiljøloven, men at EU-tilpasning ifølge LO ble brukt som skalkeskjul for de foreslåtte lovendringene.

LO kastet seg for fullt inn i kampen mot svekkelsene i arbeidsmiljøloven og krevde folkeavstemning om endringene.

Men for å få folkeavstemning kreves underskriftene fra ti prosent av de stemmeføre - nærmere 400.000 underskrifter.

Da LO avsluttet kampanjen, hadde 800.000 skrevet under. Nå er forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven trukket, og regjeringa mener det ikke er behov for folkeavstemning.

- Vi ønsker likevel at folkeavstemingen om arbeidsmiljøloven skal gjennomføres, så forslaget kan legges dødt, sier Seperic.

Ønsker diskusjon

Seperic i kroatisk LO etterlyser mer EU-debatt i hjemlandet. Alle de store partiene i parlamentet er for EU-medlemskap.

- Postdirektivet vil få stor innvirkning på vår mulighet til å tilby like posttjenester over hele landet, men det blir ikke diskutert, sier Seperic, og kommer med flere eksempler.

- Den kroatiske jernbanen vil få store problemer med å konkurrere hvis vi blir EU-medlem, men heller ikke dette blir noe tema, sier han.

Kroatisk LO er med i Den europeiske faglige samorganisasjon (Defs), som av enkelte kalles euro-LO.

Seperic’ stilling finansieres delvis av Defs og delvis gjennom ulike EU-støttede programmer.

Nytt land

Kroatia har nytt sin frihet som selvstendig land i 19 år. Seperic mener dette preger debatten.

Da Serbia og Kroatia kriget på starten av 1990-tallet, satte en pop-sanger ord på det mange følte:

- Da krigen startet sang han om at ”vi vil bli en europeisk stjerne”, med en referanse til EU-stjernene, samtidig som det ble vist bilder av serbiske styrker som ødelegger kroatiske byer, forteller Seperic.

Om følelsene for EU-medlemskap er sterke hos mange, er imidlertid flertallet kritisk til medlemskap, mye på grunn av at landet har vært selvstendig i bare 19 år.

I en meningsmåling EU-kommisjonen publiserte i august, mener 31 prosent av de spurte i Kroatia at EU-medlemskap vil være “en dårlig ting” for Kroatia, mens 26 prosent mener det vil være “en god ting”. Dette er en betydelig framgang for tilhengene av medlemskap. 43 prosent mener et medlemskap vil være verken bra eller dårlig.

Et eventuelt medlemskap for Kroatia krever en folkeavstemning i landet. Fram til nå har loven krevd at 50 prosent av de stemmeberettigede må si ja hvis landet skal bli medlem. Parlamentet skal nå endre loven, slik at det bare kreves 50 prosent flertall blant de frammøtte.

De neste to årene vil vise om Kroatia følger etter nabolandet Slovenia inn i EU. Kroatia har kommet seg bedre gjennom den økonomiske krisa enn flere andre øst-europeiske land, mye fordi statsgjelda ikke har vært så stor. Sammen med den sterke veksten i turismen gjør dette at landet har en stor grad av valgfrihet når innbyggerne skal ta stilling til EU.