Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

– Ideen kom egentlig på en fest, forteller Bjørn Arild Ersland.

Han er heltidsforfatter, kommer fra Mandal og har skrevet bøker for voksne og barn, spesielt om norsk kystkultur. Nylig ga han ut boka ”Fengslet. En bok om å sitte inne.”

God kritikk

Ersland ble raskt koblet til forsvarsadvokat Odd Rune Torstrup som har flere klienter i Stavanger fengsel. En dag tok Torstrup Ersland med i fengslet, en institusjon han aldri hadde satt sine bein i før. Ikke kunne han noe om norsk kriminalomsorg heller.

– Jeg har tidligere som forfatter også gått løs på emner som jeg ikke har peiling på. En sånn innfallsvinkel interesserer meg. Mange har hjulpet meg med dette bokprosjektet, og læreprosesen har skjedd gradvis og underveis i skrivearbeidet, sier han.

Boka har så langt fått god kritikk. Nå håper Ersland at kriminalomsorgen også vil like den.

Tyster

I Stavanger fengsel, en anstalt med høyt sikkerhetsnivå, fant Ersland innsatte Jon. Jon hadde aldri vært fengslet før. Nå er han midt i det. Blant annet er opplevelsen av å leve i et fangefellesskap, med de reglene som råder der, sterk. Han blir blant annet beskyldt for å være tyster fordi han planlegger å tilstå sin forbrytelse. Og tystere er omtrent det verste fangefellesskapet veit. Er du tyster, kan du få ganske røff behandling – noe også fengselsleder Tanja er fullt klar over, men ikke får gjort så mye med.

Ble bedre og bedre

Forlaget Omnipax syns også det var en god idé å lage ungdomsbok om hvordan det er å være fengslet. Den første Ersland traff i fengslet var drapsmannen Trond. Å la han være hovedpersonen i boka, skjønte Ersland ikke gikk. Jon, derimot, passet utmerket. Forfatteren ville dessuten at Jon skulle skrive boka sammen med ham. Det skulle være et perspektiv sett utenfra og ett sett fra innsiden.

– Men Jon kunne ikke skrive – det var feil i hver eneste setning. Men dette kunne jeg jo ikke si, men måtte heller stimulere han til videre arbeid. Og etter hvert vokste sjøltilliten, og det ble bare bedre og bedre, sier Ersland.

Satt bare og lo

Erslands hensikt med boka var å prøve å finne ut mer om kriminalomsorgen. Ideen om at den skulle inneholde to parallelle tekster kom helt tilfeldig. I ettertid og ett år etter starten, innrømmer han at dette prosjektet kunne gått helt galt. Men nå ser han bare tilbake på en gøyal samarbeidsprosess med en innsatt.

– Det var utrolig interessant å lese Jons kladdebøker. Jeg satt ofte bare og lo. Særlig morsomme var hans beskrivelser av byråkratiet.

– Hva har overrasket deg mest ved fengslet som institusjon?

– Følelsen av å være innelåst, å være helt aleine – det må være veldig sterkt.

Fengsel hjelper

I begynnelsen bruker Ersland begrepet ”fengselvokter”, en betegnelse som ikke faller i god jord blant de ansatte i norsk kriminalomsorg. Fengselsbetjenter, det er hva de er, mener de. Ersland forteller at han helt bevisst endret dette underveis, det var på en måte en del av hans egen bevissthetsprosess.

– Tror du fengsel hjelper de innsatte?

– Ja, det tror jeg. Det kan være skremmende å møte de andre innsatte. Ja, kanskje så skremmende at mange ikke ønsker å komme i fengsel igjen. Jeg tror fangene kan endre seg, men ikke alle.

– Og nå skal du skrive flere fengselsbøker?

– Nei, det har jeg ikke planer om. Men dette feltet er likevel det mest spennende jeg har skrevet om.

Lese for elever

Ersland forteller at han har fått mange etterspørsler fra skoler. Snart skal han lese for tre skoleklasser daglig på Litteraturhuset i Oslo. I ei hel uke. Elevene kommer fra 6.-og 7.-klasse og noen fra ungdomsskolen.

– Jeg har lang erfaring fra å lese for skoleelever, så dette blir bare moro og noe jeg gleder meg veldig til, sier Bjørn Arild Ersland.