Stig Christensen

Uten postadresse, men «sterk som faen», som Ari Behn ville ha sagt det. Den 23 år gamle jenta stirrer meg rett i øynene og spør hva jeg egentlig er ute etter. Jeg svarer at jeg er ute etter en palestinsk mann eller kvinne som jobber innenfor de israelske bosettingene. Det skal være 27 000 av dem.

Etter hvert går det fram at hun har en bror som jobber i en bosetting i nærheten, at faren jobber i Tel Aviv og er borte månedsvis om gangen, at hun selv er fagforeningsleder for 5 000 – 6 000 arbeidere og at minst halvparten av dem jobber innenfor israelske settlements, eller bosettinger, som vi sier.

– Kanskje jeg kan intervjue deg?

– Ja, klart det!

– Nå?

– Ja, selvsagt!

Lange dager

– Det sies at det er lange dager for palestinske arbeidere i bosettingene, gjerne 12 timer?

– Det kan bli mye mer med reise fram og tilbake.

Ala Abu Hasan tar broren som eksempel. Han kan reise hjemmefra kl 3 om morgenen. Første etappe er å komme seg til veisperringen. Det er ikke sikkert det har passet de israelske soldatene å åpne ennå, så der kan det bli venting. Når de åpner, avhenger av humøret til vaktene.

– Er humøret dårlig, kan det ta flere timer, sier Ala Abu Hasan.

Arbeidsdagen begynner gjerne kl 07 og varer åtte timer, men svært ofte er det overtid. Da kan broren være hjemme kl 21 om kvelden. Han får ti shekel i timen, mens faren som jobber i Tel Aviv, tjener 25 shekel per time. Ala forteller at gjennomsnittslønnen på den palestinske Vestbredden er noe lavere enn i bosettingene, så man vurderer penger opp mot mer trygghet og sikre omgivelser.

Arabisk og israelsk sjef

– Hvordan er arbeidsforholdene i bosettingene?

Her forklarer Ala at de har en israelsk og en arabisk sjef. Hvis den arabiske sjefen er til stede på jobb, føler de en rimelig grad av trygghet.

– I motsatt fall opplever man mer frykt og usikkerhet, forteller Ala Abu Hasan.

Før skal palestinske arbeidere i de israelske bosettingene ha være uten rettigheter, men Ala forteller at medlemmer hos henne som betaler sin kontingent, vil få hjelp av foreningen. Men for arbeidere i bosettingene gjelder israelske regler, og man må da gå om israelsk advokat hvis det blir alvorlig konflikt.

– Under intifadaen var det virkelig ille å jobbe i bosettingene, forteller Ala.

Boikott

Nå har imidlertid de palestinske selvstyremyndighetene (PA) bestemt at bosettingene skal boikottes. Det innebærer at all palestinsk arbeidskraft skal trekkes ut og at også varer fra de israelske bosettingene skal boikottes. Palestinske arbeidere som kan få seg jobb hos palestinske arbeidsgivere eller på annen måte kan livnære seg på Vestbredden, skal gjøre det. De andre kan få en form for arbeidsledighetstrygd, ifølge den 23 år gamle tillitsvalgte.

Familie på åtte

Ala er den eldste av åtte søsken, den yngste er en jente på tre år. Alle bor hjemme, bortsett fra at faren må bo borte en måned eller to i forbindelse med at han jobber. Han tar tre busser i en komplisert rute til Tel Aviv. Reisen tar ti timer. Israelere kan kjøre på en time eller halvannen, men disse veiene er ikke for palestinere.

Både Ala og broren hadde intensjoner om å studere, men familieinntekten holder ikke til det nå. Ala Abu Hasan jobber som tillitsvalgt på heltid.

– Et siste spørsmål Ala: hvordan går det hvis fredsforhandlingene strander?

– Da blir det en ny intifada, sier jenta som har vært i flere svært så krevende konfrontasjoner med israelske soldater ved veisperringene. En gang skulle hun besøke bestemoren på den andre siden av en veisperring, og hadde dårlig tid. Hun fikk beskjed om å snu. Hun var rasende, men det ble ikke løsnet skudd. Ikke da.