Raseri mot tysk sosialstøtte
Tyskerne er rasende etter at arbeidsminister Ursula von der Leyen i helgen foreslo å øke arbeidsledighetstrygden med beskjedne 40 kroner i måneden.
Ord som «vanvidd», «løftebrudd», «smålighet» og «menneskeforakt» har preget avisoverskriftene siden fem-euro-forslaget ble kjent søndag. Samtidig kommer det kritikk fra OECD-hovedkvarteret i Paris: Tyskland gir for mye støtte til underbetalte mini-jobber. Man bør heller stimulere normalt betalte heltidsjobber.
I månedsvis har regjeringen finregnet på ledighetstrygden. Og både opposisjonen og fagbevegelsen har ventet i spenning. I helgen la arbeidsminister Ursula von der Leyen fram forslag om å øke ledighetstrygden med 40 kroner måneden, fra 359 til 364 euro (364 euro = 2 907 NOK).
DGB fullstendig avvisende
Nå rammes regjeringen av rasende reaksjoner. De politiske opposisjonspartiene, sosialdemokratene SPD, De Grønne og venstresosialistene i Die Linke, lover kamp til siste slutt. Landsorganisasjonen DGB er totalt avvisende, og nestleder Annelie Buntenbach sier at regjeringen mangler «enhver respekt» for de som er avhengig av sosialstøtte.
«Forslaget er en fornærmelse mot de rundt sju millioner stønadsmottakerne i Hartz IV-systemet», sier Buntenbach
En rekke andre organisasjoner, den evangeliske kirken, Den nasjonale fattigdomskonferansen, Arbeidervelferdsorganisasjonen, for å nevne noen, kommer også med massiv kritikk.
Regjeringen til Angela Merkel står med andre ord foran en meget krevende høst. Problemene øker fordi Hartz IV-saken ikke bare må gjennom Forbundsdagen (der regjeringen har flertall), men må også godkjennes av Forbundsrådet. Etter nederlaget ved delstatsvalget i Baden-Württemberg i mai, da SPD overtok regjeringsmakten i koalisjon med De Grønne, har regjeringen mistet flertallet der. Det er dermed usikkert om det upopulære forslaget overhodet blir praktisk politikk.
Gammel verkebyll
Hartz IV har vært en verkebyll i tysk politikk helt siden den sosialdemokratiske forbundskansleren Gerhard Schröder tok initiativ til den såkalte Hartz-utredning i 2002. Året etter ble kommisjonens forslag til effektivisering og modernisering av trygde- og sosialytelsene vedtatt av regjeringen som en del av den såkalte Agenda 2010-politikken.
Kritikken mot Hartz IV har dels gått på at stønadssatsene er for lave og dels på hvordan stønadssatsene beregnes. Dagens system er slik at arbeidsledige får dekket bokostnadene etter bestemte regler. I tilegg får de 359 euro (2.900 kroner) per måned som støtte til livsopphold. Det gis tilleggsstøtte for barn.
Får råd til potetsuppe
Nå vil altså regjeringen øke dette beløpet med fem euro i måneden. Berliner Zeitung har vært hos matvaregiganten Aldi og funnet ut at for denne summen vil den arbeidsledige kunne unne seg litt ekstra i måneden, nemlig en boks potetsuppe, en flaske olivenolje og en pakke spagetti. Da har han til og med tre cent til overs!
Samtidig har regjeringen endret den såkalte strukturen for beregning av støtte. Hartz IV beregnes ut fra 240 ulike poster for daglige kostnader, og nå fjerner man alkohol og tobakk fra listen. Arbeidsledige skal heretter leve sunt og ikke drikke øl og røyke.
Hartz IV er det tyske systemet for arbeidsmarkedstiltak som blant annet regulerer trygde- og sosialytelser for arbeidsledige.
Hartz IV ble vedtatt i 2003 under den sosialdemokratiske forbundskansleren Gerhard Schröder.
I februar erklærte Den høyeste forvaltningsretten at Hartz IV er "intransparent, vilkårlig og grunnlovsstridig". Kritikken gjaldt i første rekke hvordan satsene for livsopphold blir fastsatt.
Dagens Hartz IV gir en voksen arbeidsledig 359 euro (cirka 2.900 kroner) per måned . Da er boligutgifter etter bestemte regler allerede dekket.
Fra ulike hold har det vært krevd at satsen i det minste må økes til 420 euro (3.360 kroner). Regjeringen foreslår nå å øke med fem euro, eller 40 kroner, per måned.
6,7 millioner personer mottar i dag Hartz IV-støtte. Antallet trygdemottakere er høyest i det tidligere DDR. Delstatene Berlin, Sachsen-Anhalt og Mecklenburg-Vorpommern topper statistikken med hhv. 21,6, 18,4 og 17,7 prosent sosialklienter av totalbefolkningen. De rike vest-statene Bayern og Baden-Württemberg ligger lavest med 5,1 og 5,8 prosent.
Flere saker
Hartz IV er det tyske systemet for arbeidsmarkedstiltak som blant annet regulerer trygde- og sosialytelser for arbeidsledige.
Hartz IV ble vedtatt i 2003 under den sosialdemokratiske forbundskansleren Gerhard Schröder.
I februar erklærte Den høyeste forvaltningsretten at Hartz IV er "intransparent, vilkårlig og grunnlovsstridig". Kritikken gjaldt i første rekke hvordan satsene for livsopphold blir fastsatt.
Dagens Hartz IV gir en voksen arbeidsledig 359 euro (cirka 2.900 kroner) per måned . Da er boligutgifter etter bestemte regler allerede dekket.
Fra ulike hold har det vært krevd at satsen i det minste må økes til 420 euro (3.360 kroner). Regjeringen foreslår nå å øke med fem euro, eller 40 kroner, per måned.
6,7 millioner personer mottar i dag Hartz IV-støtte. Antallet trygdemottakere er høyest i det tidligere DDR. Delstatene Berlin, Sachsen-Anhalt og Mecklenburg-Vorpommern topper statistikken med hhv. 21,6, 18,4 og 17,7 prosent sosialklienter av totalbefolkningen. De rike vest-statene Bayern og Baden-Württemberg ligger lavest med 5,1 og 5,8 prosent.
