JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Delte meninger om bistandskutt

Bistandsbudsjettet kuttes med en milliard kroner neste år. AUF-leder Martin Henriksen er skuffet og mener dette sender ut et dårlig signal. Mens Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, mener at større omfordeling av ressurser er viktigere enn at bistandsbudsjettet økes.

nina.hanssen@lomedia.no

Ved å gå ned til litt over 1 prosent, sparer regjeringen inn nærmere en milliard på bistandsbudsjettet.

AUF reagerer på nyheten om at bistandsbudsjettet går ned i prosent til neste år og mener dette gir et galt signal til andre land som vurderer kutt i sine budsjetter.

Henriksen har hele tiden ment at den rødgrønne regjeringen burde unngå kutt for enhver pris. Han advarer mot at det i en tid der flere land kutter sine budsjetter etter finanskrisen, kan det gå særlig hardt utover bistanden til verdens fattigste.

Også utgiftene til flyktningtiltak i Norge går ned.Men ikke alle er like kritiske til dette kuttet i bistanden.

Fordeling er viktigst

– Vi mener at større omfordeling av ressurser er viktigere enn at bistandsbudsjettet økes, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Han har lagt merke til at stadig flere klaget på at regjeringen ikke øker bistandsbudsjettet.

Norsk Folkehjelp mener debatten om prosenter og størrelsen på bistandsbudsjettet overskygger mye viktigere spørsmål: hvordan fordeles ressursene mellom nord og sør, og er det slik at mottakerlandene faktisk bidrar til å fordele ressursene mellom fattige og rike innad i sine egne land?

– Vår påstand er at det ikke finnes fattige land, bare urettferdig fordeling av makt og ressurser. Nå må regjeringen omsette sine gode intensjoner til praktisk politikk. Det viktigste virkemiddelet for å gjøre dette er statsbudsjettet, sier Petter Eide.

Han har forventninger til at regjeringen nå følger opp statsminister Stoltenbergs tale i FN for to uker siden ved å stille klare krav til en fordelingsprofil i politikken som føres av mottakerland av norsk bistand.

Mer skatter fra middelklassen

Eide sier i en pressemelding i dag at han håper mottakerland av norsk bistand må vise evne og vilje til å drive inn skatter fra sin egen over- og middelklasse, og benytte midlene til å drive helse og utdanning.

– Regjeringen må styrke arbeidet med å bekjempe skatteparadiser. I dag tappes mange utviklingsland for enorme beløp når deres egne rike innbyggere heller investerer oppspart kapital i skatteparadiser enn å investere i eget lands utvikling. Dette utgjør betydelig mye mer enn all verdens bistand til sammen.

Regjeringen må sørge for at en større andel av bistandsbudsjettet brukes til å styrke det sivile samfunn i sør. Helse og utdanning er myndighetenes ansvar. Vi må ikke støtte prosjekter som fritar myndigheten i sør for det ansvaret de selv har overfor egen befolkning.

Soria Moria

I Soria Moria II sier regjeringen at ”Fattigdom er ikke tilfeldig. Den bunner i skjeve maktstrukturer, urettferdig fordeling og diskriminering. Regjeringen vil arbeide for grunnleggende endringer i globale maktforhold, i allianse med det sivile samfunn. Samtidig er fattige lands ansvar for sin egen situasjon og utvikling avgjørende.”

– Dette er vi i Norsk Folkehjelp helt enig i. Regjeringen kan vise at de mener alvor med Soria Moria-erklæringen ved å følge opp dette i statsbudsjettet, sier Petter Eide i Norsk Folkehjelp.

Annonse
Annonse