Av Ole Martin Larsen

Demonstrasjonene var organisert av 21 foreninger av lærlinger, gymnasiaster, håndverkerelever og andre under utdanning, sammen med unge arbeidsløse fra flere fagforeninger. Samtidig ble rundt 40 gymnas inntatt av elevene.

I København var 25 000 unge på gata, mens det også var store demonstrasjoner i Ålborg, Århus, Odense og Sønderborg, alle under parolen «Unge tar ansvar».

– Unge i jobb og under utdanning nedprioriteres gang på gang fra politisk side. For ikke å ende i en reell ungdomskrise, tar vi unge over. Vi vil ha vekk en dårlig ungdomspolitikk og foreslår reelle løsninger. Vi vil samle unge i hele landet på tvers av utdanninger og arbeid for å drøfte hvilke motkrav vi kan stille til samfunnet og politikerne. Vi vil gjerne være med på å bygge en sterk velferdsstat, men det krever at man prioriterer ungdommen politisk, heter det på en nylig opprettet facebook-side.

Fjerner stipend

Få timer før demonstrasjonen holdt statsminister Lars Løkke Rasmussen sin trontale. Her erklærte han blant annet at regjeringen vil arbeide for å inndra «kafé-pengene» – et uttrykk borgerlige politikere gjerne bruker om en stipendordning for studenter som fortsatt bor hos foreldrene.

– Å avskaffe stipendiet for elever som bor hos foreldrene, vil ha den konsekvens at færre får en ungdomsutdanning. Og det rammer selvfølgelig sosialt skjevt. De som faller fra, er jo de som ikke har foreldre som kan støtte dem økonomisk, sier Frederik Gjørup Nielsen, formann i Danske Gymnasieelevers Sammenslutning.

Bente Sorgenfrey, formann i FTF, det danske motstykket til Unio, mener regjeringen i stedet burde sette hardt inn mot «det alt for store frafallet» på de videregående utdanningene.

– Det kunne man for eksempel gjøre ved å etablere mentorordninger for elevene og styrke veiledningen, sier hun.

200 000 jobber borte

LO-leder Harald Børsting kaller statsministerens trontale «den sørgeligste i manns minne». Han uttrykker især skuffelse over at regjeringen ikke gjøre noe for å skape vekst, men i stedet fastholder nedskjæringene på etterutdanningene. Her vil regjeringen spare en halv milliard kroner. Danmark har mistet 200 000 jobber i privat sektor siden krisen begynte for to år siden.

– For lønnsmottakerne og for de arbeidsløse er det ingen overraskelser i talen, og det er presis det som er problemet. I stedet følger trontalen i sporet på marerittet fra nedskjæringspakken som kom i mai, sier Børsting.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram nylig, vil regjeringen blant annet spare en milliard på folkehøyskolene og de såkalte efterskolene.

Nedskjæringer

Det er en særdeles populær skoletype der skoletrøtte elever i 8.-10. klasse kan komme vekk fra sitt daglige miljø og gå på internatskole i stedet.

Også her anklages regjeringen for sosialt skjeve nedskjæringer som vil bety at bare barn fra hjem med god råd vil få råd til å komme hjemmefra.

Den borgerlige regjeringen har helt siden den tiltrådte i 2001, hatt som mål at 95 prosent av de unge skal ha en ungdomsutdanning. Men utviklingen har nesten konsekvent gått motsatt vei, skriver Information.

Til gjengjeld har regjeringen hatt hell med stadige tilstramminger i straffeloven. Den kriminelle lavalderen er satt ned til 14 år, og en undersøkelse påviste nylig at Danmark straffer unge mellom 15 og 17 år opp til 13 ganger hyppigere enn de andre nordiske landene.