Tri Nguyen Dinh, LO-Aktuelt

tri.nguyen@lomedia.no

Klokken nærmer seg halv ni en onsdagsmorgen. Stian Wåsjø Simonsen gjør seg klar for nok en nyhetsopplesning. Han melder at det går mot et knepent politisk flertall for å anbefale fire montessoriskoler i Porsgrunn.

Nyhetsopplesning har han gjort før, etter tre lange år i NRK Østafjells Telemark. Han stortrives med de faglige utfordringene og arbeidsmiljøet.

Simonsen har blant annet dekket håndball VM og Melodi Grand Prix. Dessuten gravde han opp norgesnyheten om kattemannen med hundreogørten katter i stua. Foreløpig kan ingenting avsløre at Stian er vikar og ikke ansatt.

Omtrent samtidig har Marianne Lande Hallingskog nettopp gjort en avtale med ordføreren i Kragerø, Kåre Preben Hegland. Etter å ha snappet opp en sak

i formannskapet vil Hallingskog spørre ordføreren om kommunen vil støtte et senter mot seksuelle overgrep.

Hun er samboer med NRKjournalisten Simonsen og også vikar, men jobber for Varden. Etter nesten fire år i midlertidige ansettelsesforhold hos NRK, fikk hun ikke fortsette. Det til tross for at hun så for seg en livslang karriere i NRKs lokaler.

– Jeg er kritisk til måten de kvitter seg med vikarer på. Det faller på sin egen urimelighet at man plutselig ikke har bruk for en vikar etter fire år. Fireårsregelen står sterkt i NRK, og blir brukt mot sin hensikt. Istedenfor å beskytte de ansatte, så bruker bedriften regelen til å unngå å ansette folk fast, sier Hallingskog.

Hun trives godt i Varden, og setter pris på nye erfaringer og utfordringer, men legger ikke skjul på at NRK-karrieren ble litt for brått avsluttet.

– Nå har jeg vikariat i Varden fram til februar. Det er langsiktig for min del, sier hun halvironisk.

I NRKs lokaler sitter Simonsen og diskuterer vikarsituasjonen med Grete Ingebjørg Berge og Anne Cathrine Syversen. Berge er vikar mens Syversen ble fast ansatt etter åtte år som vikar. De gjør stort sett samme jobben og det er vanskelig for en utenforstående å skille dem. Mens Syversen har et adgangskort med NRK-logo og et pent bilde på, har Berge et adgangskort med en stor M på. M for midlertidig.

– Jeg synes det er litt unødvendig å skille oss på denne måten. Det hender jeg snur adgangskortet bak fram for å ikke avsløre at jeg bare er en vikar, ler Berge.

– Jeg føler med alle NRKs vikarer i dag. Jeg hadde akkurat de samme bekymringene og frustrasjonene da jeg selv var vikar. Framtiden var uviss og man hadde færre rettigheter enn de ansatte. Jeg følte meg mindre verdt som arbeidstager, forteller Syversen, som tør å være kritisk nå som hun er ansatt.

Det første året hun jobbet for NRK hadde hun ikke NRK-epost fordi det kostet penger. Ikke fikk hun avisabonnement, telefon og frilisens selv om det er viktige arbeidsverktøy. Svar og avslag på søknader så hun ingenting til.

LO-Aktuelt sliter med å intervjue flere av vikarene. Noen er redde for å brenne bruer hvis de sier noe galt som kommer ut. Det virker som det er en selvpålagt munnkurv.

Berge, som straks er på vei fra Telemark til Oslo for et tilkallingsvikariat, bekrefter at hun går glipp av informasjon og rettigheter i huset.

– Jeg vet egentlig ikke hva jeg har rett på eller ikke av aviser, telefon og tv, men internett og pc har jeg. Jeg vet egentlig ikke hva jeg burde vite og hva jeg lurer på. Som vikar ønsker jeg nok at ting ikke bare var opp til meg selv, sier Berge.

Den dårlige informasjonen i huset bekreftes ved at Marianne Hallingskog forteller til LO-Aktuelt at hun etter fire år i NRK, fortsatt betalte for aviser og lisens selv. Hun visste ikke om hun hadde krav på det eller ikke.

Redaksjonssjef Heidi Pleym kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– All informasjon om ansattegoder er samlet i en egen elektronisk håndbok på vårt intranett. Nyansatte får en gjennomgang av hvor de finner dette når de kommer til oss forklarer Pleym.

– Når det gjelder vikarbruk, så er det slik at enhver vikar erstatter en fast ansatt i permisjon. Det er ikke slik at vi har vikarer inne når vi egentlig kunne ansatt dem. Vi har dyktige vikarer som behandles som en naturlig del av staben i hverdagen, hevder redaksjonssjefen.

– Fireårsregelen stresser meg litt, jeg hadde vært roligere hvis den ikke eksisterte. På mange måter kan man si at den virker mot sin hensikt. Jeg trives godt her og drømmer om en ansettelse, men kan ikke nekte for at jeg noen ganger er bekymret for at timeglasset skal renne ut nå som jeg begynner å nærme meg fire år i NRK, sier Simonsen.

Situasjonen og frustrasjonen til Hallingskog og vikarene i NRK Telemark er på ingen måte unik. Nylig sa NRK-vikar Pia Beathe Pedersen opp på direkten i en nyhetsbulletin, etterpå la hun ut en nettsak som forklarte oppsigelsen og frustrasjonen ved det å være vikar. Der skrev hun blant annet om manglende informasjon og arroganse fra ledelsen når man har vikarstatus. Hendelsen har skapt debatt og satt fokus på vikarbruk i mediebransjen.

Pedersen har mottatt enorme mengder med støterklæringer fra kollegaer rundt om i landet som kjenner seg igjen i historien hennes. I skrivende stund har støttegruppen hennes på facebook over 2000 medlemmer.

– Vikarspørsmålet er det viktigste og vanskeligste spørsmålet for klubbstyret. Det er ingen tvil om at det hersker bekymring og frustrasjon blant vikarene som ønsker seg tryggere ansettelsesformer forteller NRKJ-leder i Telemark, Gisle Espeland.

– Men vi er på ingen måte hjelpeløse. Vi jobber med dette kontinuerlig og har klart å opparbeide en konstruktiv dialog med ledelsen de siste årene. Vi har hatt to tilfeller hvor 4-årsregelen har kommet på banen. Dessverre fikk den ene en tristere skjebne, sier den ferske klubblederen som foreløpig ikke har noe samarbeid med andre NRK-redaksjoner på dette feltet.

– Nå er det mye negativt fokus på det å være vikar. Det å komme inn som vikar er også en god rekrutteringsarena for å få vist seg fram, sier redaksjonssjef Pleym.

– Men hvorfor har NRK egne kort til midlertidige ansatte som stempler dem som ikke-ansatte. Er ikke det ekskluderende?

– Jeg har aldri tenkt på det og sett på det slik, svarer Pleym.

Det er forbudt å tilby ansatte i vikariater eller i engasjement dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn de som er fast ansatt.