Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I 1935 ble daværende AFL og NAF enige om en hovedavtale. Dette var avslutningen på en epoke med store arbeidskamper og innledningen på en epoke med arbeidsfred og konsensus, enighet om de store linjer.

I 2010 feirer LO og NHO 75 årsdagen for hovedavtalen med utgivelse av boka «Avtalt spill» og stort seminar hvor en diskuterer betydningen av arbeidslivets grunnlov.

– Det som skjedde i 1935 med hovedavtalen var selvsagt at spillereglene for arbeidslivet ble fastlagt, men avtalen fikk større betydning enn det, sier Trond Bergh redaktør av boka «Avtalt spill» som LO og NHO har gitt ut i anledning jubiléet.

Start for frontfaget

Bergh peker på to ting som ikke har vært så framme i diskujsonen omhovedavtalen. For det første at dette var med på å sementere LO og NHOs betydning i arbeidslivet. De skaffet seg et hegemoni over arbeidslivet som ingen andre konkurrenter har klart og rokke ved.

– Det andre er perspektiv som har vært lite framme at hovedavtalen legger grunnlaget for det som i dag er kjent som frontfagsmodellen, sier Bergh. I tillegg til ham selv peker Kalle Moene på dette. Det var eksportindustrien, som var dårligere rustet i en streikesituasjon, som ledet an i maktkampen, mot de skjermete næringene, som kunne tåle konflikter bedre.

– Har det vært noen utvikling i Hovedavtalen fra 1935 og fram til i dag?

– Ja, den har blitt modernisert i tillegg har Staten kommet med i et trepartssamarbeid.

– Men Staten er ikke part i avtalen.

–Hovedavtalen er en samarbeidsidé, og ofte har det vært behov for statlig hjelp for å få til løsninger. Dette er typisk for hovedavtalen mye av dens virkning har vært indirekte, sier Bergh.

To A4-sider

Bergh er redaktør og Moene er en av til sammen 14 forfattere som har gitt slipp på en del av sommerferien for å få fullført verket innen jubileumsfeiringa. Det er stort sett historikere, men også økonomer som har bidratt. Fra Christer Lund skriver om Saltsjöbad-avtalen, den svenske hovedavtalen. Jørgen Steen Madsen og Jens Due skriver om utviklingen av den danske hovedavtalen fra Septemberforliget i 1899 og fram til dagens Hovedavtale.

– Mens den norske hovedavtalen er på over 90 sider, er den danske på bare to A4-sider, forteller Due til LO-Aktuelt. I den norske avtalen er mange flere spørsmål brakt inn i hovedavtalen, forhold som i Danmark er regulert i overenskomstene. Årsaken til dette er at i Norge er LO part i avtalene, mens i Danmark har ikke forbundene villet gi fra seg makt over tariffavtalene til LO sentralt.

– Dette var slutten på tida da arbeidsfolk sto med lua i hånda, sier LO-leder Roar Flåthen.

– Gjennom hovedavtalen ble de tillitsvalgte anerkjent som representanter for arbeiderne. Dette fikk også stor betydning ikke minst i oppbygginga etter krigen, sier LO-lederen. Han peker på at hovedavtalen var starten på en ryddigere tid i arbeidslivet og slutten på en epoke med nye uro.

– Hovedavtalen er unik verden og gjør at norsk arbeidsliv er spesielt omstillingsdyktige, mener Flåthen som deltar i en utspørring om hovedavtalen på seminaret.

En bragd

– De som utarbeidet hovedavtalen for 75 år siden var modige mennesker når en tenker på de årene med konflikt som lå bak dem da de satte seg ned og utarbeidet avtalen. Det var litt av en bragd, sier NHO-sjef, John G. Bernander.

– Det som er viktig med hovedavtalen er at den anerkjente arbeidsgiverens styringsrett, men også arbeidstakernes organisasjonsrett.

– Hva med hovedavtalen framover?

– Når en leser den opprinnelige hovedavtalen, blir en slått av hvor enkelt språket er. Vi har satt ned en komité som skal gå gjennom språket i Hovedavtalen med sikte på å forenkle det, uten å endre innholdet. Jeg håper at de lykkes slik at avtalen kan bli et bedre verktøy, sier Bernander.

– På to sider slik som den danske avtalen?

– Nei, det er vel kanskje i minste laget.