Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

«Workers Advice Center» (WAC) begynte i 1998 som et rådgivningssenter, men har utviklet seg til en fagorganisasjon med 8 000 medlemmer, av dem 2 000 betalende, etter det LO-Aktuelt erfarer. Selv sier nasjonal koordinater Assaf Adiv at de ikke konkurrerer med den israelske fagorganisasjonen Histadrut, som er uendelig mye større.

Stort potensiale

– Kun 30 prosent av arbeidsstokken i Israel er organisert, så det er et stort potensiale, sier Adiv.

LO-Aktuelt var nylig på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, og etter samtaler med en rekke palestinere i fagbevegelsen PGFTU, kan vi konstatere at svært mange er misfornøyd med det Histadrut gjør (eller ikke gjør) for palestinske arbeidere i Israel. Histadrut holdt også lenge igjen en kontingent PGFTU skulle ha, men har nå begynt å betale etter at den internasjonale faglige samorganisasjonen IFS (ITUC) gikk inn og meklet.

Men mens PGFTU organiserer i de palestinske områdene, jobber WAC (eller MAAN, som betyr «sammen» på arabisk), blant palestinske og jødiske arbeidere i Israel. Det er spesielt ufaglærte og dermed lavtlønnede de har rekruttert så langt, ikke minst kvinner i landbruket, samt lastebilsjåfører.

Øst-Jerusalem

Assaf Adiv mener særlig de 250 000 palestinerne i Øst-Jerusalem faller mellom to stoler. De befinner seg under israelsk lov i israelsk okkupert område, samtidig som det er få andre som organiserer disse arbeidstakerne.

– Vi går inn for å bygge broer mellom jøder og arabere på arbeiderklassens grunn, sier Assaf Adiv. Han legger til at lønnsforskjellene i Israel øker kraftig, og han illustrere poenget på følgende måte:

– I 1970 var forskjellen mellom de 20 prosent best betalte og de 20 prosent dårligste som 3,3 til 1. Nå er forholdet som 21 til 1, sier han og legger til at dette også gjelder jødene.

Sosiale kutt

Den israelske arbeidsstyrken er på tre millioner arbeidstakere og minst to millioner er uorganiserte. Adiv understreker at det har vært store sosiale kutt i Israel i løpet av siste tiår, blant i arbeidsledighetstrygd og barnetrygd. Det gjør at både presse, folk i universitetsmiljøer og nå den spirende fagorganisasjonen WAC er kritiske.

– Er det reell organisasjonsfrihet i Israel?

– Etter loven har vi organisasjonsfrihet, men i praksis er det ikke så lett. Private arbeidsgivere er stort sett mot fagorganisering, og mange har fått trussel om sparken hvis de organiserer seg. Assaf Adiv forteller at de har lyktes med å inngå kollektiv tariffavtaler, men det er langt fram.

Han sier at 50 prosent av den arabiske arbeidsstyrken befinner seg under fattigdomsgrensa.

– Også mange jøder har lite å rutte med, særlig utenfor de store byene.

Annenrangs borgere

I Israel er 20 prosent av innbyggerne arabiske.

– De er i praksis annenrangs borgere. Deres skoler får bare halvparten av den støtten jødiske skoler får, forteller Adiv.

Lønn

Gjennomsnittslønn i Israel er 5 600 kroner. Lastebilsjåførene tjener mye mer, men samtidig jobber de lange arbeidsdager, gjerne 12 – 14 timer om dagen. Dermed blir ikke timelønna som veldig mye over minstelønn. Normal arbeidsdag i Israel er 8 timer.

– Samarbeider dere med PGFTU?

– Vi snakker med dem og informerer hverandre, men som sagt jobber vi i hver våre områder og er derfor ikke konkurrenter, sier Assaf Adiv.