Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Leder i Industri Energi, Leif Sande, har mistet synet på det ene øyet, og stiller på Industri Energis første ordinære landsmøte med lapp for øyet. Han smiler når vi gjør han oppmerksom på at han ikke er den første enøyde lederen. Odin ofret det ene øye for å kunne drikke av kunnskapens brønn.

Selv om det er Industri Energis første landsmøte er det et forbund med lange tradisjoner. Forbundet består av fire grupper: oljearbeiderne i gamle Nopef, det gamle Kjemisk industriarbeiderforbund, treindustriarbeiderne og gruppa ALT, personell med administrative, ledende og tekniske stillinger.

Til å være et forbund med så store forskjeller, så er det lite uenighet.

– Før landsmøtet er det én dissens i innstillinga, og det gjelder om visse pensjonister skal betale kontingent eller ikke, sier Sande.

Organisasjonskamp

– Men det blir et spennende landsmøte. Dette er første gang vi får anledning til å diskutere politiske spørsmål sammen alle gruppene, forklarer han. Det er fire år siden Kjemisk og Nopef stiftet forbundet, 1. januar 2009 sluttet treindustriarbeiderforbundet seg til. I 2008 sluttet ALT som hadde sitt utgangspunkt som en funksjonærforening i Hydro, seg til forbundet. Men fordi LO ikke vil overlate organisasjonsretten for dette området til Industri Energi, er ALT medlem av Industri Energi, men ikke LO.

– Jeg er opptatt av organisasjonsspørsmål og bruker mye tid på dette blant annet kampen mot YS-forbundet SAFE, forklarer Sande.

SAFE og Nopef har vært i tottene på hverandre i mange år for å vinne flest mulig medlemmer blant oljearbeiderne.

– De to siste årene har vi tatt flere medlemmer fra dem enn de fra oss, sier han og fortsetter.

– Kampen mot Safe gjør at vi hele tida er nødt til å skjerpe oss, vise at vi er best. Denne ånden smitter også over på andre deler av organisasjonen, sier han og føyer til at det er altfor store deler av fagbevegelsen som tar medlemmene som en selvfølge og ikke skjerper seg.

– Verving er alt for lavt prioritert.

– Du har sagt at det eneste argumentet som ikke teller når LO diskuterer organisasjonsspørsmål, er hva medlemmene ønsker, er ikke dette et prinsippløst standpunkt?

– Nei, forutsetningen er selvfølgelig at det ikke forårsaker skade. Men forskjellene mellom tariffavtaler i Norge er svært små, om en arbeider på den ene eller den andre spiller ikke så stor rolle. Vi har nå en konflikt med Fellesforbundet om medlemmene i den gamle vedlikeholdsavdelingen på Hydro Herøya. De ble kjøpt av det tyske selskapet Bilfinger Berger Industrial Services og konkurrer om vedlikeholdsjobber. Dette er halvparten av medlemmene i Herøya Arbeiderforening, forklarer Sande.

– Fellesforbundet vil ha disse medlemmene. Vi mener dette vil være å bryte opp arbeidsfellesskap, og argumenterer på samme måte som Fellesforbundet gjør når de vil beholde stuepikene som medlemmer, sier han. Sande viser til konflikten mellom Arbeidsmandsforbundet og Fellesforbundet om organisasjonsretten til stuepiker som er overført fra hotellene til eksterne rengjøringsbyrå.

– Hva er det viktigste politiske spørsmålet for Industri Energi?

– Det er energipolitikk, svarer Sande og trekker fram industrikraft og spørsmålet om oljeleting i Lofoten og Vesterålen.

– Nå har regjeringa endelig fått på plass et industrikraftregime. Vi er spente på ESA-godkjenning og på hvordan det virker. Det har tatt tid, men vi har fått det som vi ville, sier Sande.

Kraftmangel

De aller fleste av medlemmene hans arbeider med å produsere energi eller bruke energi, og energipriser er han opptatt av.

– Vi vil ta initiativet til en folkeaksjon mot økte strømpriser. Hvis prisene går ned for industrien, vil de gå ned for vanlige folk også, mener forbundslederen. Han er også for å bygge gasskraftverk.

– I Midt-Norge er det kraftmangel på grunn av Ormen Lange-utbyggingen. Her må vi bruke energi fra vannkraft for å pumpe opp gass som vi sender videre til England hvor de brenner den opp. Hvorfor kan vi ikke bruke en liten del av gassen i et gasskraftverk slik at strømprisen i Midt-Norge kan bli lavere, spør han.

Sande har også sin mening om hvorfor kraftlinja i Hardanger fra Sima til Samnanger blir bygd.

– Ved å bygge den linja får en masse kraft til Bergen. Da kan en droppe å bygge gasskraftverk på Mongstad og dermed også CO2-rensingsprosjektet til mellom 23 og 24 milliarder kroner. I tillegg får en frigjort linja sørover fra Bergen, som i dag brukes til å forsyne byen, til å sende kraft sørover for eksport, sier han.

Han peker på at det samme dag som det ble gitt konsesjon for Hardanger-linja, også ble gitt konsesjon til utbygging av en ny eksportkabel til Kontinentet.

Fantastisk regjering

– Enkelte medlemmer i ditt forbund har tatt til orde for at det hadde vært bedre med en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet for da hadde det vært lettere å få gjennomslag i energispørsmål. Er du enig?

– Nei, det er ikke slik at en alltid kan velge på øverste hylle. Denne regjeringa har vært fantastisk i spørsmålet om arbeidsmiljøloven og sosial dumping, og ting kan endres. Bare se hvordan SV har endret standpunkt i innvandringspolitikken, avslutter Arbeiderparti-medlem Leif Sande med et lurt smil. Han vet hva han snakker om, i 23 år var han medlem av SV før han falt inn i folden og ble Ap-medlem.