JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den kinesiske modellen

Er Nobel-prisen til Liu Xiaobo en viktig fredspris eller en unødig provokasjon?

torgny.hasaas@lomedia.no

Tildelingen av fredsprisen til den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo har skapt skarpe reaksjoner i Kina. Kinesiske myndigheter har avlyst å møte fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Dette skal være en offisiell reaksjon på vedtaket om at Nobels fredspris skal deles ut til Liu.

Kina har i løpet av få år gått fra å være et utviklingsland til å bli en av verdens mektigste nasjoner. Mye kan tyde på at vi nå står på slutten av USAs epoke og er på vei over i Kinas epoke som verdens mektigste stat. Kinas enorme eksport gjør at de har skaffet seg en pengebinge som blant annet finansierer USAs budsjettunderskudd.

I seg selv er det alvorlig at Kina som verdens ledende, ikke respekterer menneskerettighetene og mangler et fungerende demokrati. Enda mer alvorlig blir det hvis Kinas manglende respekt for demokrati blir en eksportvare.

Nå skal en ikke rosemale USAs rolle i verden. De har både internt store mangler i hvordan demokratiet fungerer og er blant de statene i verden som dreper flest mennesker enten det er i form av henrettelser eller i eksterne kriger. Men USA praktiserer i alle fall et samfunn med ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Det gjør ikke Kina.

Kinas enorme eksportoverskudd gjør at de kan kjøpe opp virksomheter over hele verden. Blant annet er største delen av svensk bilindustri på kinesiske hender. I Afrika har Kina et stort engasjement og blir sett på med blide øyne fordi de ikke har koloniherrenes blod på hendene, men rapporten fra det kinesiske Afrika er ikke betryggende i forhold til arbeidsforhold.

Spørsmålet framover blir om det i kjølvannet av den økonomiske ekspansjonen også blir eksport av den kinesiske modellen, det vil si manglende ytrings- og organisasjonsfrihet.

Demokrati har en egenverdi. Ytrings- og organisasjonsfrihet er viktig for at andre stemmer enn makthavernes skal bli hørt. Men demokrati og ytringsfrihet er også viktig i forhold til å utvikle samfunnet og produksjonen. Med ansatte som er vant til å si i fra, blir det lettere å utvikle et kreativt miljø og det blir lettere å utvikle både forskningen og produksjonen.

Opp mot dette er den kinesiske produksjonsmåten en elefant, og vil ta drepen på mye innovasjon fordi en forutsetning for nyvinninger er å tørre å utfordre det gamle. Det nytter ikke hvis en har en hær av nikkere til disposisjon. Den enorme kinesiske framgangen er fro det meste basert på teknologi utviklet i andre land.

Nobel-prisen til Liu Xiaobo er først og fremst en påminnelse til Kina om hvor viktig ytringsfrihet er, å lytte til dette rådet, bør ikke minst være i Kinas egen interesse. Det er viktig at Nobel-komiteen fremmer disse synspunktene.

Men om de gjør det? Neppe.

Annonse
Annonse