Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

På den «internasjonale» pressekonferansen i går framstilte nestleder Ketil Solvik-Olsen Fremskrittspartiet som et moderne konservativt parti. Han erklærte seg selv som «blue dog democrat», som betyr noe sånt som konservativ demokrat i amerikansk målestokk.

Litt seinere på kvelden nektet partileder Siv Jensen å ta oppgjør med bruk av ordet «snikislamisering», et uttrykk som viser til at muslimske verdier er i ferd med å bli de dominerende i Norge, snikinnført.

Bakgrunnen for pressekonferansen var at utenlandsk presse har koblet terrordømte Anders Behring Breivik med partiet, og synes det er merkelig at et slikt parti kommer i regjeringsposisjon bare to år etter terrorangrepene.

Samtidig som Solvik-Olsen framstår som en proper politiker, har partiet frittgående politikere. For eksempel formann i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde. Tybring-Gjedde er gjenvalgt stortingsrepresentant og én av de mest innvandringskritiske. Hans kronikk «Drøm fra Disneyland» i 2010, avsluttes slik: «For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler.»

I innspurten på valgkampen kjørte partiet fram en niqabkledd dame i sin annonse med teksten: «Strengere innvandringspolitikk».

Frp har i forbindelse med debatten etter valget gjort et nummer av at terroristen Behring Breivik meldte seg ut av partiet og tok avstand fra det.

Det er i og for seg korrekt. Men er det tilfeldig at terroristen havnet i dette partiet? Nei, det er logisk at Frp ble hans første politiske hjem.

Opp gjennom hele sin historie har Frp vært som et fluepapir for rasister. Er du rasist i Norge, er det mest nærliggende partiet å stemme på, Frp. Det vet partiet og det utnytter de.

Hadde det vært vilje i partiet til å unngå et stempel som smårasistisk, så er ikke det noe vanskelig. Da er det bare å ta selvkritikk på bruk av ordet «snikislamisering», da er det for partiet å ta avstand fra utspill fra Tybring-Gjedde som «Drøm fra Disneyland», da er det å slutte og spille på rasisme i sin partipropaganda. Vanskeligere er det ikke.

Men når Fremskrittspartiet ikke tar avstand fra dette, er det fordi de trenger rasiststemmene.

Og da kan de ikke bli overrasket over at en utenlandsk journalist som ser opptoget som marsjerer forbi sier: «Nei men han har ingen klær på».