Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Enigheten han sikter til er de grunnleggende premissene og trepartssamarbeidet som ligger bak arbeidslivets hovedavtale.

Det var Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle som hadde jobben med å lede sofadebatten på Arbeidsmiljøkongressen i går. Med seg hadde han tidligere LO-leder Yngve Hågensen og tidligere statsminister Kåre Willoch. De skulle ikke bare snakke om arbeidsmiljø, men også om framtidas arbeidsliv.

Hovedavtalen

Og tonen var som ventet svært så gemyttlig mellom de to nestorene som begge for lengst har gått av med pensjon, men likevel antagelig jobber mer enn noensinne. Sist de var sammen feiret LO og NHO Hovedavtalen av 1935, arbeidslivets grunnlov.

– Hovedavtalen var et bemerkelsesverdig framskritt i norsk arbeidsliv, sier Willoch.

Hågensen er ikke overraskende enig, men legger til:

– Konflikter har vi hatt i Norge etter 1935, men grunnleggende sett er det jo slik at vi med Hovedavtalen gikk fra konflikt til samarbeid i arbeidslivet.

Fattigdomsproblemet

Willoch og Hågensen er også stort sett enige om at fattigdommen, særlig blant barn, er forstemmende.

– Det er en påfallende økning av fattige barn her i landet, og skattelettelsen for barnefamiliene er verre enn halvert. Dette er antisosialt og noe de rødgrønne ikke skjønner noe av, sier Willoch.

Det med de rødgrønne er imidlertid ikke Hågensen helt med på.

– Jeg er enig i at fattigdomsproblemene er ille og må løses, men problemene har da ikke kommet fra og med 2005, sier Hågensen.

Følge med fra himmelen

Begge de to debattantene ble spurt om å trekke fram det mest gledelige som har skjedd i arbeidslivet de seneste årene.

– De fleste styrene i de store bedriftene våre har nå HMS på dagsorden. Det snakkes ikke lenger om HMS som en utgiftspost, men som en investering. Denne holdningsendringen er nok det største som har skjedd i arbeidslivet i min tid, sier den tidligere LO-lederen.

– Arbeidslivet er kraftig forandret med langt mer tjenesteytende næringer og mindre fysisk arbeid. Dette forandrer jo hele arbeidslivet. Folks helse er blitt mye bedre, og levealderen har gått opp. Derfor burde pensjonsalderen også heves. Jeg skal følge med fra himmelen og se hva som skjer – det er jo blitt mye lettere å følge med derfra nå enn før, sier en Willoch i storform.

Velferdsstatens velsignelse

Men hva med framtidas arbeidsliv?

– Skandinavisk arbeidsliv ser ut til å klare omstillingene som er nødt til å komme i forbindelse med de store teknologiske endringene bedre enn andre lands arbeidsmarkeder. Omstillinger går rett og slett bedre i velferdsstater. I USA, for eksempel, er dette mye vanskeligere, mener Willoch.

– Mer deltid enn heltid i arbeidslivet, det skaper utrygghet. Det samme gjør midlertidige stillinger, sier Hågensen.

Heltid bedre enn deltid

De to seniorene er også enige om at Avtalefestet Pensjon (AFP) heller ikke bare har positive aspekter.

– AFP kunne dessverre misbrukes til å kaste folk ut fra arbeidslivet. Det har skjedd at arbeidstakere på 62 år blir overtallige når nedbemanninger må iverksettes. Jeg håper at flere vil stå lenger i arbeidslivet i framtiden. Ellers vil skattene måtte økes betraktelig, og det vil være meget skadelig, sier Willoch.

– Hva med integrasjonsspørsmålet? spør Stanghelle.

– Selv om jeg ikke er noen generell tilhenger av midlertidige stillinger, så spør jeg meg hvorfor ikke arbeidsgiverne kan få lov til å ansette innvandrere midlertidig for å se hvordan det går, sier Wlloch.

Hågensen er betenkt.

– Hele samfunnet vårt er bygd på at folk har heltidsjobb. Vi må ikke lage en egen ordning for våre nye landsmenn, sier han.

Et sterkere arbeidstilsyn

Til og med i spørsmålet om sosial dumping er de to enige. De liker enigheten, men ikke sosial dumping.

– Det er en del misbruk av fattige arbeidere fra Øst-Europa i Norge, men alle arbeidsgivere gjør ikke dette, sier Willoch.

– Mye av det som det organiserte arbeidslivet er enige om, snur det uorganiserte arbeidslivet ryggen til. Vi trenger et sterkere arbeidstilsyn, sier Hågensen.

– Hva er det peneste du kan si om Kåre Willoch? spør Stanghelle til slutt.

– Han kjemper for de aller svakeste i samfunnet, og jeg veit at det er ærlig og ekte ment og kommer fra dypet av hans hjerte. Bare så synd han ikke gjorde noe med det da han var statsminister, sier Yngve Hågensen.