Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Bergen fengsel er en av anstaltene med rusmestringsenhet. Enheten fikk sin oppstart første september i fjor, offisielt åpnet av Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet.

Fengselsbetjenter uønsket

Fengselsbetjent Roy Egil Tenold var med i prosessen forut for oppstarten. Han har lest det grønne heftet ”Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011” (jfr. rammesak) nøye.

– I strategiheftet står det en del om fengselsbetjentens rolle, men jeg skjønte raskt at en etatsutdanning ikke var nødvendig. Hvorfor var ikke fengselsbetjenten god nok? spør han.

– Vi prøvde å få inn så mange fengselsbetjenter som mulig på enhetene, sier Ståle Sæternes, som også fengselsbetjent og kollega av Tenold.

Tenold forteller at de fikk beskjed om at dersom det søkte fengselsbetjenter som også hadde sosialfaglig bakgrunn, ville de ha store sjanser for å bli ansatt.

– Men sånne vokser jo ikke på trær, sier han.

– De ville rett og slett ikke ha fengselsbetjenter, sier Sæternes.

Tolv fanger

Diskusjonene under oppstarten mener de to fengselsbetjentene ødela mye av samarbeidet mellom miljøterapeutene og fengselsbetjentene. Gnisningene i startfasen er imidlertid historie nå, og forholdet har blitt bedre det siste halvåret.

Rusmestringsenheten i Bergen fengsel er lagt til to boenheter i avdeling B. Her soner det 12 fanger. Ti faste fengselsbetjenter, tre aspiranter og tre miljøterapeuter jobber med de 12, men det er bare miljøterapeutene som er ansatte på rusmestringsenheten. Fengselsbetjentene jobber over resten av avdelingen også. I turnus.

Godt motiverte

Fengselsbetjentene på hele avdeling B fikk valget om de ville være knyttet opp mot rusmestringsenheten eller ikke. Sæternes var en av de som gjerne ville jobbe her.

– Rusproblematikk interesser meg. Det er nytt, det er utfordrende og dessuten har jeg et familiemedlem som sliter med dette problemet. Derfor motiverer dette feltet meg ekstra. Etter hvert kan jeg jo litt om dette også, forteller han.

Sæternes ønsker å få inn en kultur i enheten der innsatte sier fra hvis andre ruser seg.

For Tenold var situasjonen litt annerledes.

– Jeg trengte noe annet å gjøre fordi jeg begynte å mangle motivasjon. Å jobbe med rusproblematikk hørtes ut som noe jeg kunne tro på. Innsatte skal i utgangspunktet være godt motiverte for å løse sine rusproblemer, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å jobbe mot denne enheten, sier han.

Individuell oppfølging

Tenolds arbeidsdag har nå endret seg. Plutselig fikk han mye med samarbeidspartnere som NAV og LAR å gjøre. Han er også fornøyd med at de ulike samarbeidspartnerne har begynt å ta fengselsbetjentene som yrkesgruppe mer på alvor.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) er imidlertid ikke Tenold så fornøyd med.

– Vi savner en konkret bestilling fra KSF. Hvordan skal vi drifte rusmestringsenheten? spør han.

– Hva kan dere tilby de innsatte?

– For det første: Hvis noen smugler rusmidler inn, er det rett ut av avdelingen. De som ellers soner her får litt bedre soning. De har åpne celledører på dagtid, treningsmuligheter, mer lufting og en del smågoder. Hovedgodet er at de får individuell oppfølging av oss, sier Tenold.

Sæternes har holdt velykkede fluebindings- og fluekastingskurs for de innsatte.

Savner struktur

Tenold forteller at de kontinuerlig forsøker å evaluere det de gjør.

– Kall det gjerne justeringer, sier han.

Blant betjentene ønskes både kurs og kompetanseheving, men utfordringen ifølge Tenold er at kriminalomsorgen ikke har økonomi til dette. Han innrømmer imidlertid at de har fått overført mye kompetanse fra miljøterapeutene.

– Hva er de største utfordringene?

– Vi må få retningslinjer for hvor vi skal. Og mer struktur på jobben. Kanskje også flere delmål. Hovedmålet er at de innsatte skal lære å kontrollere rusmisbruket sånn at de kan leve et normalt liv. Hva de gjør når de kommer ut har vi liten kontroll med, sier Ståle Sæternes.

– Vi skal gjøre dem i stand til å leve et liv utenfor murene også, mener Roy Egil Tenold.

En del skepsis

Silje Saghaug ble ansatt i oktober i fjor og er en av de tre miljøterapeutene på rusmestringsenheten. Hun har jobbet mye med rusmiddelavhengige utenfor murene og hadde praksis ved Trondheim fengsel, avdeling Leira under utdanningen i Bodø. Hun er opptatt av tverrfaglighet.

– Vi får til mye bra her i Bergen, men har også en del igjen. Det handler mest om kommunikasjon, sier hun.

– Ingen sure miner fra fengselsbetjentene?

– Nei, vi miljøterapeuter er blitt godt mottatte i avdeling B . I fengslet for øvrig har vi nok opplevd en del skepsis. Noen ser ut til å mene at vi tar de gode jobbene, men dette skyldes mest uvitenhet.

– Så det er kanskje ikke så stor forskjell på fengselsbetjentene og miljøterapeutene?

– Vi har jo en lengre teoretisk utdannelse enn fengselsbetjentene, sier Silje Saghaug, FO-medlem som etterlyser litt mer tverrfaglig samarbeid i fengslet.

Får ting til

I september ble den første nasjonale rusmestringskonferansen arrangert i Kristiansand. Arendal fengsel var en av arrangørene. Her ble det slått fast fra de fleste at behovet for mer rusbehandling i fengslene er stort. Samarbeid mellom de som har kompetansen, samt teamarbeid ble etterspurt. Dessuten må det være rom for lokale tilpasninger på rusmestringsenhetene.

– Det vi har drevet med for rusmisbrukerne på Ullersmo i de tyve årene jeg har jobbet der har ikke fungert i det hele tatt. Nå har vi fått en rusmestringsenhet og får ting til. Jeg blir sett og hørt her, forteller en 48-årig førstegangssoner, sier Leif Rødsand, avdelingsleder på Ullersmo.

Økonomi

Et annet sentralt spørsmål på konferansen var klassikeren om at økonomien ikke er god nok. Det ble etterlyst mer midler, aller helst øremerkede til rusmestringsenhetene.

– Alle ønsker øremerking av midlene for sine fagområder, men dette har vi sluttet med i kriminalomsorgen, sier Jan Erik Sandlie i Justisdepartementet. At debatten om budsjettfordelingsmodellen og andre økonomiske virkemidler i kriminalomsorgen er stor og omfattende, unnlater han heller ikke å nevne.

– De lokale enhetene må bli flinkere til å fordele midlene fordi det er de som kjenner situasjonen best. Det er også viktig at rusmestringsenhetene lokalt får utvikle seg ulikt. Departementet kan ikke sentralstyre dette, sier Sandlie.

Psykolog og bedre bemanning

Rusmestringsenheten på Bastøy fengsel startet 1. desember i fjor med plass til åtte innsatte og tre ansatte, nemlig førstefengselsbetjent og avdelingsleder Halvor Killingstad, sosionom og ruskonsulent Mari Edland Bergan og sosionom og ruskonsulent Lisa Omtvedt. De forteller at samarbeidet går bra, at de jobber mye med samtaler og løslatelser, men trenger sårt en psykolog i teamet, et eget budsjett og bedre økonomi.

– Vi tar gjerne opp mot 20 plasser, men da må vi få en bedre bemanning, sier Killingstad.

Mari Edland Bergan mener det er lettere å jobbe med rusmisbrukere som sitter fengslet fordi de er rusfrie og bedre motiverte. Som ruskonsulent føler hun seg godt mottatt på Bastøy.

– Men kriminalomsorgen er et tregt system, sier hun.

– For meg har det vært en stor utfordring å sette meg inn i straffegjennomføringsloven, sier Lisa Omtvedt.