JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Alle fikk likelønnspott

50-øringen som skulle brukes som lokal lav- og likelønnspott er stort sett delt «flatt ut» som et generelt tillegg til alle.

stig.christensen@lomedia.no

– Allerede nå ser vi at Fellesforbundets likelønnsmodell virker meget godt, fastslo forbundsleder Arve Bakke i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå midt i september.

Forbundslederen trakk fram et medlem som hadde fått nær 33 000 kroner ut av 50-øringen som gikk til lav- og likelønnspott lokalt, som dokumentasjon.

LES OGSÅ: 50-øring ga 33.000

«Flatt ut»

En ringerunde LO-Aktuelt har gjort til en del av de største distriktskontorene i Fellesforbundet etterlater imidlertid et ganske annet inntrykk. I de fleste tilfellene har 50-øringen blitt brukt som et ekstra generelt tillegg til alle.

– Hovedinntrykket er at 50-øringen er fordelt flatt ut også på kvinnedominerte arbeidsplasser, sier Tore Bråthen, distriktssekretær for Fellesforbundet i Buskerud. Han har dannet seg et inntrykk gjennom å ha snakket med lokale tillitsvalgte.

– En bedrift brukte tillegget til å rette opp lønnsskjevheter, men det var ikke nødvendigvis mellom kjønnene, men for å øke lønna til noen som lå lavt.

Bråthens konklusjon er at lav- og likelønnstillegget ikke har fått den tiltenkte effekten.

Distriktssekretær i Sør-Trøndelag, Inge Svendsen, sitter med akkurat det samme inntrykket.

– 50-øringen er delt flatt ut som en del av det generelle tillegget.

– Har du ikke hørt om noen eksempler på at dette tillegget er brukt til å rette opp skjevheter mellom kvinner og menn?

– Nei, svarer Svendsen.

Brukt som lavlønnstillegg

Det samme inntrykket gjør seg gjeldende i Rogaland. Distriktssekretær Morten Larsen sier at man innen Verkstedoverenskomsten har lik lønn for begge kjønn, og at det derfor ikke er så mye å rette opp.

Han kjenner imidlertid til et eksempel fra bekledningsbransjen der 50-øringen ble brukt på annen måte.

– Det er Royal Fabrikker. Der har de brukt 50-øringen på å heve de lavest lønte, uansett om det er kvinner eller menn, sier han.

– Der det ikke har vært ujevnheter, har tillegget gått ut som en del av det generelle tillegget, ifølge Geir Olsen, distriktssekretær for Fellesforbundet i Hordaland.

Han viser til at dette er i samsvar med intensjonene. Olsen har ikke full oversikt, men kjenner eksempler på at 50-øringen har blitt brukt til å rette opp skjevheter i lønna mellom kvinner og menn.

Har ikke oversikt

Reidar Lundemo i Fellesforbundet sentralt har foreløpig ikke den store oversikten. Han antyder at de har fått inn 20 – 30 avtaler, men legger til at de ikke har hatt tid til å systematisere materialet. Et generelt inntrykk er likevel at de fleste har smurt 50-øringen flatt ut til alle.

Clas Delp som har ansvar for hotell- og restaurantorganiserte i Fellesforbundet, sier til LO-Aktuelt at det ikke er avdekket forskjeller som kan begrunnes i kjønn på hans område.

– Dermed er 50-øringen fordelt flatt ut, sier han.

Håper på lokal aktivitet

Så langt virker Arve Bakkes eksempel med kvinnen på Norske Skog Follum som fikk nær 33 000 kroner i lønnsøkning som følge av den lokale gjennomgangen av lønnsforskjeller, som et nokså isolert enkelttilfelle.

LO-Aktuelt har ikke fått tak i forbundslederen for ytterligere kommentarer, men nestleder og tariffansvarlig i Fellesforbundet, Anders Skattkjær, forklarer at alle bedrifter skal foreta en kartlegging for å finne ut om det er behov for å rette opp skjevheter i avlønning ut fra kjønn. Skattkjær ser positivt på disse sentrale føringene, som forhåpentligvis vil føre til lokal aktivitet.

På spørsmål om denne kartleggingen virkelig har funnet sted, svarer Skattkjær:

– Vi har 5000 bedrifter med tariffavtale, så det er et håpløst anliggende å få full oversikt.

Under lønnsoppgjøret i vår ble det satt av 50 øre i timen til lokale lav- og likelønnspotter.

De lokale partene fikk frist til 1. juli med å kartlegge lønnsforskjeller internt i bedriften.

«Partene lokalt skal gjennom forhandlinger bruke denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn», heter det i meklingsforslaget for frontfagene.

«De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt», heter det videre i meklingsforslaget.

De samme formuleringene finnes i forhandlings- og meklingsforslagene for de øvrige overenskomstene til Fellesforbundet.

Annonse

Flere saker

Annonse

Under lønnsoppgjøret i vår ble det satt av 50 øre i timen til lokale lav- og likelønnspotter.

De lokale partene fikk frist til 1. juli med å kartlegge lønnsforskjeller internt i bedriften.

«Partene lokalt skal gjennom forhandlinger bruke denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn», heter det i meklingsforslaget for frontfagene.

«De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt», heter det videre i meklingsforslaget.

De samme formuleringene finnes i forhandlings- og meklingsforslagene for de øvrige overenskomstene til Fellesforbundet.