Hermann Möhring, Magasinett.org

I sin domsavsigelse 1. mars i år kom Borgarting lagmannsrett fram til at Utlendingsnemndas utvisningsvedtak av kurdiske Kamuran Kaplan er ugyldig.

Aleneforsørger for familien

Lagmannsrettens hovedargument var at «det vil være uforholdsmessig for hans familie», særlig datteren, hvis han skulle bli utvist. Kona Naime og de tre barna har fått lovlig opphold i Norge. Et av barna har fått diagnosen barneautisme. Kona er hjemmeværende, mens Kamuran Kaplan har jobbet hos Tec Con i Randaberg utenfor Stavanger siden år 2000.

Uforholdsmessig strengt?

Utlendingsnemnda (UNE) anket lagmannsrettens avgjørelse inn for Høyesterett, ettersom nemnda hadde fått medhold i flere andre punkter. Dagens behandling dreide seg om en rettslig overprøving av nemndas vedtak om asylavslag for Kamuran Kaplan - med etterfølgende vedtak om utvisning fra Norge. Særlig om utvisningsvedtaket altså er et uforholdsmessig tiltak overfor kurderens barn.

Hvor vanskelig?

I den grad det er mulig å lage en dekkende nettartikkel om en asylsak som har vart i tolv år, og en hel dags behandling i norsk høyesterett, her et forsøk: Det finnes rettspraksis i Norge og andre europeiske land for utvisning av utenlandske fedre som setter den gjenværende familien i en mer eller mindre vanskelig situasjon, men som ansees som forsvarlig.

Og det finnes en rekke rettsavgjørelser om det motsatte, altså hvor faren har fått bli i landet nettopp av hensyn til familien. Dagens behandling i Høyesterett dreide seg altså slik sett om en avveining av Kaplan-familiens situasjon.

– Har klort seg fast til riket

På vegne av Staten og Utlendingsnemnda argumenterte regjeringsadvokat Christian Reusch særlig for at dagens situasjon - med en far som har fått et vedtak om utvisning fra Norge og en familie som får lov å bli - aldri hadde oppstått hvis Kamuran Kaplan hadde forlatt landet slik han skulle etter at hans søknad på asyl ble avslått i år 2000. Senest etter at Justisdepartementet stadfestet avslaget, skulle Kaplan ha forlatt Norge, understreket Reusch.

– Det dreier seg her altså om en person som har unnlatt å forholde seg til lovlig fattede vedtak. Man kan også si det slik at Kaplan har klort seg fast til riket så godt han kunne og hentet familien til Norge - til tross for at han ikke hadde lovlig opphold i landet, direkteformulerte regjeringsadvokaten.

Avslag, bero og opphold

Han la fram en tidslinje over den nå 12 år gamle saken. Ifølge den søkte Kaplans kone og to sønner om asyl først i mai 2003 (datteren er født i Norge i 2005, red. anm.), rundt tre år etter at Kaplan hadde fått avslag, poengterte Reusch. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo søknaden i slutten av desember samme år, og vedtaket ble bekreftet av Utlendingsnemnda (UNE) i februar 2005.

I august 2006 sendte Justisdepartmentet ut den såkalte «bero-instruks». Den anviste utlendingsmyndighetene til å stille alle asylsaker i bero som involverte barn med lengre opphold i Norge enn tre år. Som følge av den besluttet Utlendingsnemnda å utsette utvisningen av Kaplans kone og tre barn, mens Kaplans søknad om å utsette utvisningsvedtaket ble avslått omtrent samtidig, ifølge regjeringsadvokatens tidslinje.

Forhåndsvarsel om utvisning

Kamuran Kaplan mottok 31. oktober 2006 forhåndsvarsel om utvisning fra Norge. Dagen etterpå ble kurderen pågrepet på hans arbeidsplass Tec Con utenfor Stavanger - for tvangsmessig retur til hans hjemområdet i Tyrkia. En midlertidig forføyning og bruk av privat rettsvei og samtlige ankemuligheter sørget for at Kaplan fortsatt kunne oppholde seg i landet.

I slutten av februar 2008 fikk Naime Kaplan og barna lovlig opphold i Norge, mens Utlendingsnemnda (UNE) fortkortet Kamuran Kaplans innreiseforbud til fem år. Etter lagmannsrettens dom 1. mars i år og UNEs anke, endte oppholdssaken i dag altså i Norges høyeste domstol. Regjeringsadvokat Christian Rausch la ned påstand om at Staten skulle frikjennes.

– Offentlig maktmisbruk

Kaplans advokat Finn Erik Torall hadde «en helt annen oppfatning av saken, selvfølgelig». Han mente at Utlendingsnemndas vedtak om utvisning er et uforholdsmessig tiltak mot Kaplan og hans familie - og at han ikke hadde ventet at Kaplan-saken skulle opp i Høyesteretten etter domsavsigelsen i Borgarting lagmannsrett.

– UDI og UNE har utvist betydelig offentlig maktmisbruk i denne saken. De har dessuten utvist rettsstridig og mangelfull saksbehandling i forhold til egne regler, mente Torall.

Midlertidig arbeidstillatelse

Han argumenterte særlig rundt hvorvidt Kamuran Kaplan skal ha «gått under jorden» slik som Torall oppfattet at regjeringsadvokaten antydet. Torall understreket at kurderen hadde fått midlertidig arbeidstillatelse etter at han kom til Norge og «dermed ikke oppholdt seg ulovlig i landet».

– Asylsøkere som har midlertidig arbeidstillatelse, har lovlig opphold i riket. Det er det mest sentrale i saken, sa advokaten idet han prøvde å imøtegå regjeringsadvokatens argumentasjon for at kurderen oppholdt seg ulovlig i Norge etter avslagene.

Overraskende argument?

– Dette visste utlendingsmyndighetene, men de reagerte verken i 2000, 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005. Det gjorde de først i 2006 da Kaplan skulle tvangsutsendes. Han har jobbet åpent i Randaberg og betalt skatt i alle år og blir altså møtt med påstand om at han hadde gått i skjul, eller prøvd å skjule sin identitet, kom det fra Finn Erik Torall.

Det fikk rettens formann, kvinnen Liv Gjølstad, til å reagere:

– Dette kommer noe overraskende. Dette argumentet er ikke varslet at Høyesteretten skulle behandle. Jeg regner da med at det er ment som anførsler til spørsmålet om forholdsmessighet, Noe Kaplan-advokaten bekreftet.

– Usedvanlig store belastninger

Så fokuserte Torall på det han mente er uforholdsmessig i utvisningsvedtaket: aleneforsørgeren Kamuran Kaplan utvises, mens kona Naime med tre barn har fått lovlig opphold i Norge. Han mente at Kamuran Kaplan skulle blitt gitt amnesti - på lik linje med hans familie.

– Hans utvisning vil føre til usedvanlige store belastninger for hans familie. Hans kone vil ikke greie å forsørge familien alene, og hans autistiske datter trenger sin far, sa Finn Erik Torall og la ned påstand om at Statens anke forkastes.

– Nå er det opp til Høyesteretten å avgjøre om Kaplans familiesituasjon tilsier at utvisningen bør gjøres om. Domsavsigelsen er ventet om 2-3 uker, opplyste rettens informasjonsrådgiver Svein Tore Andersen overfor Magasinet for fagorganisertes nettavis.