Øystein Bråthen

oystein@lomedia.no

Prisen på et sertifikat ligger fra 70 000 opp til 100 000 kroner.

– Vi må få økonomien på plass. Staten må inn og bidra med penger, sier Jan Audun Strand, leder i Bilpersonalets landsråd (BL).

Alt i 2006 sa landsrådet fra om at her gjelder det å være føre var. Det tar tid å utdanne sjåfører. To år senere ble EUs direktiv for yrkessjåfører innført i Norge. Etter september 2008 kreves en grunnopplæring i tillegg til selve førerkortet, derfor er prisen blitt så høy.

– Politikerne ønsker flere kollektivreisende og hyppigere avganger, men da trengs det flere sjåfører. Dessuten må det bygges kollektivfelt. Nå står bussene i samme kø som privatbilene i storbyene, bortsett fra i Trondheim. To tiltak er helt nødvendige: Bedre framkommelighet og tilskudd til utdanningen, sier Strand.

Støtte

Hittil har kun Hordaland fylkeskommune gått inn med penger. I samarbeid med flere selskaper setter de av to millioner kroner til 20–25 søkere som vil inn i yrket. Over 300 søkte om plass.

– Så langt har bare én fylkeskommune tatt dette inn over seg. Vi mener tilskudd er helt nødvendig når sertifikatet blir så dyrt, sier Strand.

I Nettbuss er gjennomsnittsalderen nå 49 år, så rekruttering er nødvendig. Samtidig er det åpnet for at folk i yrket kan fortsette til de er 75 år. Kravet er årlig helseattest.

– Ingen god løsning, sier Strand i kommentar til regelendringen som kom tidligere i år.

I stedet må yrket få økt status, bedre arbeidsforhold og høyere lønn, noe som går i riktig retning etter at bransjeavtalen ble underskrevet.

I Stortinget

Samferdselsministeren har bedt Vegdirektoratet om å vurdere den nedre aldersgrensen, 21 år, på nytt. I Sverige og Finland har de åpnet for at 18-åringer kan kjøre buss med et regelverk som gir visse begrensninger.

– Jeg mener det er feil vei å gå. Alle bør ha fem års erfaring med annen kjøring og få en grunnleggende kompetanse først. På den andre siden ser jeg at det blir et konkurransefortrinn for lastebilnæringen når 18-åringene kan kjøre vogntog, sier Jan Audun Strand.

Leder i transportkomiteen, Knut Arild Hareide, spurte samferdselsministeren hva hun kan gjøre for å lette på situasjonen, og pekte nettopp på alderssammensetningen i næringen og at det er 21 års aldersgrense.

– Det innebærer at det tradisjonelle opplæringsløpet for yrkesfagene i liten grad er aktuelt. I tillegg har kompetansekrav gjort sertifikatet mye dyrere, med en kostnad på minimum 70 000 kroner. I 2009 var det i underkant av 300 personer som fullførte den grunnutdanningen som er nødvendig, sa Hareide.

Ingen avklaring

Debatten etterpå viste at stortingsrepresentantene er usikre på hva en lavere aldersgrense vil ha å si for trafikksikkerheten. Susanne Bratli (Ap) har ikke konkludert, men er skeptisk. Hun understreket at bransjen selv må gjøre mer for å framstå som attraktiv, siden det er bred politisk enighet om å øke kollektivandelen av reisende.

– Skal man da klare å vinne denne kampen, er en først og fremst avhengig av å drive et aktivt rekrutteringsarbeid og ha en næring og et yrke med et godt omdømme. Det omdømmet er det bare selskapene selv som klarer å bygge, sa Bratli.

Stor satsing

Når det interaktive nettstedet busslappen.no blir ferdig utviklet kan alle ta en test og se om yrket passer for dem. Der ligger det også mye informasjon om hva som kreves og hvordan hverdagen kan arte seg.

– Vi er helt avhengige av at mange reiser kollektivt, og bussen står for 60 prosent av den transporten her i landet, sa politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, Sigrid Brattabø Handegard da hun var med på lanseringen av kampanjen.

– Vi ser at både Oslo og flere av de andre byene er i ferd med å lykkes, kollektivtrafikken øker. Departementet er svært glad for at bransjen og organisasjonene har gått sammen om dette, sa Brattabø Handegard, og garanterte samtidig for en halv million i støtte fra departementet til tiltaket. Den øvrige finansieringen er foreløpig ikke på plass.