Vil temme griske banker
Kristin Halvorsen (SV) var finansminister da det smalt. Hun var sentral i arbeidet med å redde bankene høsten 2008. Nå krever hun mer styring for å begrense bankenes makt.
frode.ronning@lomedia.no
anders.hauge-eltvik@lomedia.no
Kristin Halvorsen (SV) husker godt høsten 2008:
– Det var en historie om mangel på reguleringer, stor grådighet og liberalistiske eksperimenter.
Krisa stoppet ikke i USA. Den spredte seg raskt til resten av verden og Halvorsen ble plutselig ansvarlig for å redde norske banker, og det måtte gjøres på kort varsel.
– Vi hadde litt av et kjør. Vi var i innspurten av statsbudsjettet samtidig som vi måtte lage en krisepakke for å redde bankene, sier hun.
Hun understreker at norske banker var i en annen stilling enn internasjonalt. Likevel kunne de gått overende – av mangel på likviditet.
Bankene i Norge ble reddet, men også her har arbeidsløsheten økt. Ikke så mye som i resten av Europa, men antall arbeidsløse er nesten doblet – til 90.000.
Krever styring
Halvorsen er opptatt av at bankene må styres.
– Hele krisa startet med en uregulert amerikansk banksektor og store råtne lån. Lånene ble kamuflert ei god stund, men da det begynte å gå nedover ble de avslørt, sier Halvorsen.
Og da kom behovet for gigantiske hjelpepakker for bankene. Nå ønsker hun seg sterkere styring med bankene på internasjonalt nivå, men er utålmodig.
– Det går tregt. Men finanssektoren roper på mer gjennomsiktighet og styring, sier Halvorsen.
– Er det noen lyspunkter så langt?
– Kampen mot skatteparadiser har blitt styrket etter finanskrisa. Der har det skjedd en del, sier Halvorsen.
Hun sluttet som finansminister etter valget i september 2009, og er nå kunnskapsminister og fortsatt SV-leder.
Bekymret for de unge
Kristin Halvorsen er nå særlig bekymret for de unge arbeidsløse. I alle land er unge ekstra utsatt, og i Spania står nesten annenhver ungdom under 30 år uten jobb.
Hun er glad for at det er ganske stor enighet i Norge om politisk styring av finanssektoren.
– I mange land må vanlige arbeidstakere nå betale dyrt over skatteseddelen, for at staten skulle redde bankene. Hva synes du om det?
– Enkelte land har drevet en veldig liberalistisk politikk, blant annet med å dumpe skattenivået. Politikken ble lagt fram for folk, og flertallet stemte jo på disse partiene, minner Halvorsen om.
Hun viser blant annet til Irland. Det var en økonomisk suksess, med lave skatter og høy vekst. Nå må staten ut med enorme summer for å redde banker som har lånt ut for mye penger. Og arbeidsmarkedet er svært vanskelig.
De neste årene kommer 100.000 irer til å reise ut for å finne jobb i utlandet.
– Når man ser en slik boom må man være på vakt. Denne typen lettvinte kapitalistiske drømmer er en gambling som andre til slutt må betale, slår Halvorsen fast.
