Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Forbundsleder Geir Bjørkli i Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) konstaterer i sin åpningstale at det har skjedd endringer i kriminalomsorgen i løpet av de fire årene siden forrige landsmøte. Han erkjenner likevel at den største endringen ligger foran forbundets medlemmer.

– I de nærmeste årene vil vi se forandringer i kriminalomsorgens organisatoriske oppbygging, i struktur og i de måter de ansatte skal arbeide på. Jeg håper, ja jeg stiller det som krav til ledere og kommende tillitsvalgte – at det i omskiftende tider tas tilstrekkelig hensyn til at kriminalomsorgen også er en arbeidsplass for nær innpå 4000 mennesker, sier Bjørkli.

Utålmodige

Senere i dag kommer justisminister Knut Storberget. Han setter starten for debatten om utfordringer for de ansatte i kriminalomsorgen. I sin åpningstale kom Bjørkli med en lang ønskeliste til justisministeren.

– Det er ønsket om framgang på alle områder som er selve motoren og drivkraften for vårt forbund. Vi ønsker bedre arbeidsforhold og trygghet på jobb. Større tyngde i vårt faglige arbeid. Mer fokus på de ansatte. Lønningene må økes. Og det er behov for økt kompetanse, sier Bjørkli.

Forbundslederen slår fast at det er et felles mål som ligger til grunn for ønskelisten.

– Vi står sammen med politikerne – uansett partifarge – i ønsket om et tryggere samfunn for oss og de som kommer etter oss.

Bjørkli konstaterer at han er leder for et utålmodig forbund. Et forbund som ikke går av veien for å kritisere den til enhver tid sittende regjering hvis det går for sakte.

– Vi mener det går for sakte nå. Og vi mener framskrittende er for små under denne regjeringen, sier Bjørkli.

Etterutdanning

Forbundslederen trekker fram to områder som er viktig for NFF; etterutdanning og trygghet.

Han ser at det har sunket inn over etatsledelsen en erkjennelse av behovet for etterutdanning hos de ansatte.

– Kan hende denne erkjennelsen har vært der ei stund, men viljen – inntil nå – til å prioritere dette har ikke vært stor nok til at noe har skjedd.

Om lag 2 000 tjenestemenn har ingen obligatorisk etterutdanning. Noen av disse har heller ikke deltatt på kurs eller lignende i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter.

– Det er gledelig at vi i denne landsmøteperioden, som nå er over, endelig har fått gjennomslag for etablering av en obligatorisk og systematisk etterutdanning. Den hadde ikke kommet hvis ikke NFF hadde tatt opp kravet direkte med politikerne i det fagligpolitiske samarbeidet. Nå kommer etterutdanningen. Det er jaggu på tide, fastslår Bjørkli.

NFF og Bjørkli mener det likevel ikke er nok. Endringer i soningsinnholdet krever også endringer i utdanningen av de ansatte i fengslene.

– Behovet for en høgskole for fengselsbetjentene er kanskje større i dag enn for seks år siden da en arbeidsgruppe la fram innstillingen med forslag om en treårig fengselshøgskole. Kompleksiteten i yrkesutøvelsen, høyere krav til involvering i innsattes sammensatte problemer, og endringer i sammensetningen av innsattegruppen, tilsier at en dag vil høgskolen være et faktum. Det vil bety et sjumilssteg framover for kriminalomsorgen, fastslår Bjørkli.

Utrygge ansatte

Det siste året har det vært en dramatisk økning i rapporteringen av vold i fengslene. Bjørkli understreker at NFFs medlemmer har krav på trygghet i jobben.

– De har krav på å føle seg trygg på jobben. Dette er mer enn fromme ønsker. Det er et krav i Arbeidsmiljøloven. Men det er ikke sånn at alle føler seg trygge på jobb i kriminalomsorgen. Det er slik fordi risikoen i arbeidssituasjonen rett og slett er for stor. Og den er for stor fordi det er for mange domfelte og innsatte i forhold til antallet ansatte.

Han konstaterer at mange vakter står tomme på grunn av pengemangel.

– Det har vært sånn lenge, lenge. Udekkede vakter skaper risiko og utrygghet. Fordi; selv om de ansatte ikke er fulltallige på jobb, så er de innsatte alltid fulltallige – opp mot 100 prosent, og til og med over det, sier Bjørkli.

Han er skuffet over at justisministeren og Regjeringen ikke har gjort noe med dette.

– Jeg spør: Når skal vi begynne satsingen på de ansatte? Vi er tydelig i vårt krav til Storberget. Øk bemanningen i friomsorgen og fengslene. Styrk ansattes trygghet. Og hold avtalen om maks 90 prosent belegg i fengslene.