Krever kunnskap og trygghet
Forbundsleder i Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF), Geir Bjørkli, er ikke fornøyd med Regjeringen og justisministerens arbeidstempo. Han krever mer penger og ressurser til utdanning og trygghet.
morten.hansen@lomedia.no
Forbundsleder Geir Bjørkli i Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) konstaterer i sin åpningstale at det har skjedd endringer i kriminalomsorgen i løpet av de fire årene siden forrige landsmøte. Han erkjenner likevel at den største endringen ligger foran forbundets medlemmer.
– I de nærmeste årene vil vi se forandringer i kriminalomsorgens organisatoriske oppbygging, i struktur og i de måter de ansatte skal arbeide på. Jeg håper, ja jeg stiller det som krav til ledere og kommende tillitsvalgte – at det i omskiftende tider tas tilstrekkelig hensyn til at kriminalomsorgen også er en arbeidsplass for nær innpå 4000 mennesker, sier Bjørkli.
Utålmodige
Senere i dag kommer justisminister Knut Storberget. Han setter starten for debatten om utfordringer for de ansatte i kriminalomsorgen. I sin åpningstale kom Bjørkli med en lang ønskeliste til justisministeren.
– Det er ønsket om framgang på alle områder som er selve motoren og drivkraften for vårt forbund. Vi ønsker bedre arbeidsforhold og trygghet på jobb. Større tyngde i vårt faglige arbeid. Mer fokus på de ansatte. Lønningene må økes. Og det er behov for økt kompetanse, sier Bjørkli.
Forbundslederen slår fast at det er et felles mål som ligger til grunn for ønskelisten.
– Vi står sammen med politikerne – uansett partifarge – i ønsket om et tryggere samfunn for oss og de som kommer etter oss.
Bjørkli konstaterer at han er leder for et utålmodig forbund. Et forbund som ikke går av veien for å kritisere den til enhver tid sittende regjering hvis det går for sakte.
– Vi mener det går for sakte nå. Og vi mener framskrittende er for små under denne regjeringen, sier Bjørkli.
Etterutdanning
Forbundslederen trekker fram to områder som er viktig for NFF; etterutdanning og trygghet.
Han ser at det har sunket inn over etatsledelsen en erkjennelse av behovet for etterutdanning hos de ansatte.
– Kan hende denne erkjennelsen har vært der ei stund, men viljen – inntil nå – til å prioritere dette har ikke vært stor nok til at noe har skjedd.
Om lag 2 000 tjenestemenn har ingen obligatorisk etterutdanning. Noen av disse har heller ikke deltatt på kurs eller lignende i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter.
– Det er gledelig at vi i denne landsmøteperioden, som nå er over, endelig har fått gjennomslag for etablering av en obligatorisk og systematisk etterutdanning. Den hadde ikke kommet hvis ikke NFF hadde tatt opp kravet direkte med politikerne i det fagligpolitiske samarbeidet. Nå kommer etterutdanningen. Det er jaggu på tide, fastslår Bjørkli.
NFF og Bjørkli mener det likevel ikke er nok. Endringer i soningsinnholdet krever også endringer i utdanningen av de ansatte i fengslene.
– Behovet for en høgskole for fengselsbetjentene er kanskje større i dag enn for seks år siden da en arbeidsgruppe la fram innstillingen med forslag om en treårig fengselshøgskole. Kompleksiteten i yrkesutøvelsen, høyere krav til involvering i innsattes sammensatte problemer, og endringer i sammensetningen av innsattegruppen, tilsier at en dag vil høgskolen være et faktum. Det vil bety et sjumilssteg framover for kriminalomsorgen, fastslår Bjørkli.
Utrygge ansatte
Det siste året har det vært en dramatisk økning i rapporteringen av vold i fengslene. Bjørkli understreker at NFFs medlemmer har krav på trygghet i jobben.
– De har krav på å føle seg trygg på jobben. Dette er mer enn fromme ønsker. Det er et krav i Arbeidsmiljøloven. Men det er ikke sånn at alle føler seg trygge på jobb i kriminalomsorgen. Det er slik fordi risikoen i arbeidssituasjonen rett og slett er for stor. Og den er for stor fordi det er for mange domfelte og innsatte i forhold til antallet ansatte.
Han konstaterer at mange vakter står tomme på grunn av pengemangel.
– Det har vært sånn lenge, lenge. Udekkede vakter skaper risiko og utrygghet. Fordi; selv om de ansatte ikke er fulltallige på jobb, så er de innsatte alltid fulltallige – opp mot 100 prosent, og til og med over det, sier Bjørkli.
Han er skuffet over at justisministeren og Regjeringen ikke har gjort noe med dette.
– Jeg spør: Når skal vi begynne satsingen på de ansatte? Vi er tydelig i vårt krav til Storberget. Øk bemanningen i friomsorgen og fengslene. Styrk ansattes trygghet. Og hold avtalen om maks 90 prosent belegg i fengslene.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin