Mindre forskjell på fattige og rike
Forskjellene mellom rike og fattige har blitt mindre etter at Jens Stoltenbergs rødgrønne mannskap inntok regjeringskontorene.
einar.fjellvik@lomedia.no
Det fastslår Statistisk sentralbyrå i siste utgave av tidsskriftet «Samfunnsspeilet». Der skriver SSB-forskerne Jon Epland og Eiliv Mørk at det skjedde «en dramatisk endring» fra og med 2006.
LAST NED: «Samfunnsspeilet» nr 5-6/2010 (pdf)
Skatt på aksjeutbytte avgjørende
De kopler dette til gjeninnføringen av skatt på aksjeutbytte. Slikt utbytte er ekstremt skjevt fordelt, og utbytteskatten har brutt en langvarig tendens der de rikeste år for år økte sin andel av den totale inntekten.
Utbytteskatten ble første gang innført av Jens Stoltenbergs rene Arbeiderpartiregjering i 2001. Som tabellen til høyre viser førte det til et umiddelbart fall i de rikestes andel av totalinntekten.
Da Bondevik II-regjeringen overtok etter stortingsvalget samme høst, ble utbytteskatten avviklet. Dermed spratt de rikeste andel av totalinntekten i været igjen. Toppen ble nådd i 2005. Da kunne den tidelen av befolkningen som tjente mest innkassere 29,4 % av totalinntekten.
Det samme året reviderte Stortinget skattereformen fra 1992 og gjeninnførte skatt på høye aksjeutbytter. De rikestes andel av totalinntekten falt til 20,6 % året etter, og har holdt seg ganske stabil siden.
Krangler om æren
I en kommentar til avisa Klassekampen tar lederen for stortingets finanskomité, Torgeir Michaelsen (Ap) SSB-tallene til inntekt for at den rødgrønne politikken virker etter sin hensikt.
– Gjennom utbytteskatten og formuesskatten har vi tatt to grep som viser tydelig hvordan vi står for en kraftig omfordelingspolitikk, mener han.
Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, er helt uenig.
– Det var vi som innførte utbytteskatten, hevder han og viser til at vedtaket om å gjeninnføre denne skatten ble gjort mens BondevikII-regjeringen ennå satt i regjeringskontorene.
Færre fattige pensjonister
Artikkelen i «Samfunnsspeilet» viser også at andelen av befolkningen som hører til lavinntektsgruppen har holdt seg stabil siden århundreskiftet. Forfatterne har her brukt EUs definisjon av lavinntekt, dvs at inntekten ligger under 60 % av medianinntekten. Etter denne definisjonen er om lag 10 % av befolkningen som har lav inntekt.
Men lavinntektsgruppa har en dret sammensetning. Andelen alderspensjonister er redusert fra en tredel i 1996 til under en femdel i 2008. Til gjengjeld har andelen barn økt fra 7 til 10 %. Artikkelforfatterne mener det først og fremst er innvandrerbarn som står for veksten, og de forklarer det med foreldrenes svake tilknytning til arbeidslivet og kutt i barnetrygden.
Færre lever av trygd
SSB-forskernes saumfaring av statistikkene viser også at Norge ligger helt på topp i Europa både når det gjelder yrkesdeltakelse og kjøpekraft. Tallene forteller også at det er blitt flere som har egne inntekter eller tjenestepensjoner som hovedinntektskilde de siste årene, og færre som i hovedsak lever av offentlige stønader. For 2008 tegner tallene dette bildet:
– 2,4 millioner (78 %) hadde arbeidsinntekt. Kapitalinnktet eller tjenestepensjon som hovedinntektskilde.
– 549 000 (18 %) hadde offentlige ytelser (inkl sykepenger og foreldrepenger) som hovedinntekt.
– Vel 95 000 studenter hadde støtte fra Statens lånekasse som hovedinntekt.
– 19 000 personer i yrkesaktiv alder var helt uten inntekt. Storparten av dem var innvandrerkvinner.
