Vidar Haagensen

En rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det fremdeles er store økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn. Lønnsforskjellene varierer mellom ulike sektorer og næringer. Lønna er nær lik for personell i undervisningssektoren og bygg- og anleggsvirksomhet, mens kvinners andel av menns lønn i finanstjenestene er lav. Sammenlikningen gjelder for tredje kvartal 2005.

Store lønnsforskjeller

Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat enn i offentlig sektor. Lønnsnivået for menn er høyere i privat enn offentlig sektor, mens kvinner tjener gjennomsnittlig mer i det offentlige enn i det private. For alle ansatte har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005. I privat sektor har andelen økt fra 81,9 prosent til 83,8 prosent, mens det har vært en svak motsatt tendens i offentlig sektor.

Øker med utdanning

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større blant grupper med høyere utdanning enn grupper uten høyere utdanning. Blant ansatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, hadde kvinner i gjennomsnitt nær 86 prosent av menns lønn. Den tilsvarende andelen for de med lavere nivås høyskoleutdanning (til og med 4 år på høyskole) var under 80 prosent. En forklaring kan ligge i at kvinner og menn velger ulike utdanningsretninger. Kvinner velger ofte lærerutdanning eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag, mens menn gjerne velger tekniske og naturvitenskapelige fag. Disse verdsettes lønnsmessig høyere. Ser vi på gruppen med høyere nivås høyskoleutdanning (mer enn 4 år) var andelen noe høyere, med om lag 82 prosent. Dette mønsteret har vært tilnærmet det samme i hele perioden fra 1998 til 2005.

Frynsegoder for menn

Lønnsforskjellene forsterkes ved at menn i større grad enn kvinner har ulike bonuser og andre tillegg. Menn mottar ikke bare flere frynsegoder enn kvinner, frynsegodene til menn har også i gjennomsnitt en høyere (skattemessig) verdi. Gjennomsnittlig øker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med et prosentpoeng dersom man inkluderer frynsegodene i lønnsbegrepet, men det er varierende forskjeller mellom sektorer og næringer.

Ujevn inntektsfordeling

Inntekt er et videre begrep enn lønn. Foruten lønn fra arbeid inngår blant annet kapitalinntekter og overføringer som bostøtte, barnetrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjoner fra folketrygden og sosialhjelp med videre. I 2004 hadde husholdningene til sammen 1.025 milliarder kroner i samlet inntekt. Av dette beløpet stod kvinner oppført som mottakere av 411 milliarder, noe som utgjør 67 prosent av menns inntekt. Tabellen viser at kvinner i større grad mottar ulike overføringer enn hva menn gjør, mens kapitalinntekter i større grad mottas av menn.

Skattesystemet omfordeler

Skattesystemet bidrar til en omfordeling av inntekt fra menn til kvinner. Kvinner stod oppført med 322 milliarder kroner i inntekt etter skatt i 2004, eller 72 prosent av mennenes tilsvarende inntekt. Til tross for denne effekten er det fortsatt et betydelig inntektsgap mellom kvinner og menn. Sammenlignet med 2003 har forskjellen i total inntekt etter skatt økt noe mellom kjønnene.