Eva Ler Nilsen

De tre er snart ferdige med andre året på Salg- og servicelinja på Etterstad videregående skole (nå Service og samferdsel). Til høsten trenger de læreplasser. Det er først etter to år som lærlinger og avlagt fagprøve at de kan si seg ferdige. Men det er ikke så lett å finne en arbeidsplass hvor de kan gå i læra i sine fag. Det mange om beinet. I 2006 sto hele 40 prosent av ungdommene uten læreplass.

Vanvittig

Ungdomssekretær Torbjørn Brox Rognmo betegner dette som helt vanvittig, og drar en sammenligning: – Tenk deg en elev på allmennfaglig studieretning. Etter to år fikk vedkommende beskjed om at nei, du får ikke plass her lenger. Du må vente eller begynne på noe annet. Det er helt utenkelig at det ville skjedd, påstår ungdomssekretæren i Handel og Kontor. Han mener elevene på yrkesfaglig studieretning bør få like muligheter til å fullføre utdanningen. – Når det gjelder fagutdanning, er det jo nettopp ute i bedriftene den best kan skje. Man klarer ikke å gi det samme tilbudet på skolebenken, understreker han. Rognmo mener rett til læreplass burde vært en selvfølge, og etterlyser en intensivering i arbeidet med å få på plass en lov som sikrer dette.

Et krav

Det er de tre ungdommene som HK-Nytt treffer på Etterstad, enige i. De har alle søkt om læreplasser, to har vært på intervju. Nå er de alle spente på svar. To av dem ønsker kontorlæreplass, den siste vil ta fagbrev i resepsjonsfaget – og håper på en jobb innenfor reiselivsbransjen. De skulle ønske det var en litt mindre spennende tid de var inne i. Alle burde vært sikret en læreplass, og de hilser initiativet til lovfesting velkommen. – Dette er et krav som burde vært innfridd for lenge siden. Vi må få en sjanse til å fullføre ute i bedriftene, det er jo derfor vi går på yrkesfaglig studieretning, sier de. I deres klasse er det omtrent halvparten som har planer om en tilværelse som lærling. Men de vet også at noen vil bli stående uten plass. Slik er det hvert år, sier de. De mener at alle bør få en sjanse – selv om ikke karakterene er på topp hos samtlige.– Tenk om det kunne vært en lov som sa at alle fikk plass. Da hadde vi sluppet mye unødvendig bekymring, tror Carolyne.

Intensjonene på plass

LO-kongressen i 2005 vedtok at retten til lærlingplass og opplæringsplass skal lovfestes. Handel og Kontors rådgivende organ Faglig Forum fulgte opp året etter, og krevde at bedrifter som etter opplæringsloven er kvalifisert til å ta imot lærlinger, skal forpliktes til å ta dem imot. Men ifølge Torbjørn Brox Rognmo er det langt igjen før de fine ordene gjøres om til virkelighet. Han ønsker fortgang i debatten og at kravene fra fagbevegelsen blir fulgt opp bedre. – Nå er det på høy tid at vi sørger for at kravet blir gjort til virkelighet. Vi må få til noe på dette området så fort som mulig, sier han.

Forsøker andre arenaer

LO-sekretær Tor-Arne Solbakken er ansvarlig for dette feltet i LOs ledelse. Han sier til HK-Nytt at de jobber mye med temaet, men at det ikke er gjort noe med tanke på en generell lovfesting. Sant og si har han ikke helt tro på at det er en realistisk vei å gå. – Vedtaket fra kongressen er et uttrykk for utålmodighet på dette feltet. Det skjønner jeg godt. Men vi vet at alle arbeidsgiverorganisasjonene er imot, og jeg er redd for å gjøre lærlingordningen til en kamparena i stedet for et samarbeidsprosjekt, sier Solbakken som mener det er viktig bruke andre metoder. – Det viktigste er å nå målet om at alle skal ha en læreplass, ikke å få det lovfestet, sier han.

Det skjer en del

LO-sekretæren sier at de derfor jobber på mange felter for å bedre situasjonen for lærlinger. Han synes det skjer en del, særlig innenfor offentlig sektor. Det jobbes fra flere hold for å få både kommunene og staten til å forplikte seg til å ta imot lærlinger. KS har blant annet et mål om én lærling per 1.000 innbyggere. – Det er et godt utgangspunkt, og jeg håper vi kan utfordre politikerne til å gjøre dette målet til en valgkampsak til høsten, sier han, og ramser opp andre tiltak både innenfor stat og kommune. Det er nok lettere å kunne ”instruere” innenfor offentlig sektor, litt vanskeligere er det innen den private delen av arbeidslivet, mener Solbakken.– Vi har en rimelig god dialog med både NHO og HSH om dette, men utfordringen i privat sektor er at få er organisert, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Vi mangler derfor et tillitsvalgtapparat som også kunne presset på for at lærlingordningen kunne spredd om seg, sier han. Rognmo synes Solbakken har en for passiv holdning. – Vi må bestemme oss for hva vi anser som samfunnsmessige behov. Utdanning er uhyre viktig, vi må sørge for at blant andre elevene på Etterstad får en læreplass. Det må være vårt fokus, ikke å ta hensyn til bedriftene, sier han.

Bortkastet uten plass

Enn så lenge går mange ungdommer rundt i disse dager og venter på svar fra lærebedrifter de har tatt kontakt med. Hva skal de gjøre dersom de ikke får napp hos noen?– Da skal vi ta allmennfaglig påbygning, kommer det i kor fra Usman, Arijeta og Carolyne. Det er ikke førstevalget, men de er redde for å bli gående helt uvirksomme. – Mange som gikk her i fjor og som ikke fikk plass, har bare blitt gående hjemme. Her er det en del elever som kanskje er litt skoletrøtte, og det å få arbeid etter disse to årene ville kanskje motivert dem mer, sier Arijeta. Også Torbjørn Brox Rognmo synes det er synd at elevene blir tvunget til å hoppe over på noe annet og dermed utdanner seg bort fra faget. – Det er viktig å øke yrkesstoltheten blant våre medlemmer. Da må vi få flere til å ta fagbrev og utdanne seg til å jobbe innenfor våre bransjeområder, understreker han.

eva@lo-media.no