«Er det særlig hyggelig å ligge i boblebadet og vite at det er på bekostning av de som bygde det?»

ELINE LØNNÅ (tekst)

eline.lonnaa@lomedia.no

HÅVARD SÆBØ (foto)

haavard.saebo@lomedia.no

Det er stinn brakke, bokstavelig talt, når alle som jobber på boligprosjektet Bragerneskvartalet i Drammen samles til HMS-møte. Det er sikkerhetsarbeidets smørside vi får se her, når regionalt verneombud Lars Mamen gjør noe han sjelden gjør: Oppsøker en stor byggeplass der helse, miljø og sikkerhet er på stell.

For landes bygges, og det i et rasende tempo.

I byene kneiser byggekranene og danner tidens skyline, i fjellheimen høres hammerslag og sirkelsag seint og tidlig. Over en kvart million mennesker er sysselsatt i det som er fastlandsnorges nest største næring. Men det er også en næring mange etter hvert forbinder med snusk, svart arbeid, sosial dumping og regelrett kriminalitet.

– Folk vil ha billige arbeidsfolk og dyre fliser. Særlig i hyttemarkedet er det påfallende. Hyttene representerer status og luksus, men er det særlig hyggelig å ligge i boblebadet og vite at det er på bekostning av arbeiderne som ble utnyttet da de bygde det, spør Mamen.

Håvard Sæbø

Flere østeuropere

Lars Mamen er selv tømrer, og har vært i bransjen i snart 30 år. I løpet av de tiåra har det blitt stadig flere bygningsarbeidere, men andelen norske har sunket. Fra 2006 til 2014 sank andelen norske bygningsarbeidere fra 88 til 80 prosent, viser en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. Andelen østeuropeere økte fra 5 til 12 prosent – og hvis vi bare ser på håndverkerne i bransjen, er utlendingsandelen mye høyere.

Denne utviklingen kan statistikerne nå lese av på inntektsbarometerne.

Som rapporter fra Senter for lønnsdannelse og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vist: Billig arbeidskraft fra Øst-Europa har bidratt til at lønnsveksten har falt betydelig siden 2004. Bygg- og anlegg er blant bransjene som er hardest rammet.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Håvard Sæbø

Har stanset arbeid

Akkurat der kommer folk som Lars Mamen inn. Han har som oppgave å oppsøke byggeplasser for å se til at arbeiderne har gode og sikre arbeidsforhold, herunder lønnsbetingelser.

Etter bare noen måneder i jobben har han rukket å se hele spekteret av arbeidsplasser. Av de rundt 150 byggeplassene han har besøkt i år, har hver tredje vært i en så dårlig forfatning med tanke på sikkerheten at han har stanset arbeidet. Dette er en rettighet et regionalt verneombud (RVO) har.

– Det farligste er ofte takarbeid og arbeid i høyden. Jeg ser mye dårlig stillas, eller ikke noe stillas. Fare for fallende gjenstander er også en gjenganger, samt dårlig verktøy og fravær av verneutstyr. Det er også arbeidsgivere som ikke vil investere i toalett og hvilebrakke på byggeplassene. I tillegg ser jeg en del stress og brukerfeil som kan være farlige, forteller Mamen.

Håvard Sæbø

Sparer lite

Ofte er det en sammenheng mellom dårlig sikkerhet og sosial dumping, altså at utenlandske ansatte får dårligere lønns- og arbeidsforhold enn norske. For det er ikke slik at det man sparer på lave lønninger, tas igjen ved store investeringer i gode stillaser og sikkerhet.

Bare i oppussing og rehabilitering av hytter og hus svir nordmenn av over 70 milliarder årlig. Ofte er det liten sammenheng mellom viljen til å bruke penger, svært mye penger, på en deilig drømmehytte og omtanken for dem som faktisk sørger for at arbeidet blir gjort.

• Kommentar: Derfor er vi opptatt av forskjeller

Språk er nøkkelen

I brakka hos Veidekke i Drammen gjelder mottoet «Si fra minst fem ganger om dagen». Selv på en så velorganisert arbeidsplass som dette, opplever de ansatte farlige situasjoner hver eneste dag. Et feilsteg kan være fatalt, bokstavelig talt.

– Stort sett er vi flinke til å si fra her, men av og til opplever vi at mottakerne bare trekker på skuldrene og sier «jaja». De forstår ikke hva vi sier, påpeker en av ansatte.

Verneleder Lasse Johansen er enig. – Språk er en nøkkel.

En av ti bedrifter som har brukt østeuropeisk arbeidskraft, sier til Fafo at språkproblemer har ført til ulykker, mens så mange som 70 prosent rapporterer om språkproblemer på arbeidsplassen.

– Vi må akseptere at utlendingene er her, men de må få språkkompetanse, sier Lars Mamen. For det å ha en sikkerhetskultur er umulig når folk ikke forstår informasjonen som blir gitt. Og er det ikke rimelig at når den norske staten får inn fiks ferdige bygningsarbeidere som bruker sine beste år på å bygge her i landet, at de i det minste tilbys et norskkurs?

SMØRSIDEN: Det er ikke så ofte Lars Mamen oppsøker de store entreprenørene, som her hos Veidekke på Bragerneskvartalet. Her er det orden i HMS-sakene. Dagens motto er «Si fra minst fem ganger om dagen». Noe av det viktigste for sikkerheten er at arbeidskollegaer bryr seg.

Håvard Sæbø

Fra lua til mobilen i hånda

Byggebransjens utvikling de siste tiåra kan kort oppsummeres slik: fra uryddig til sosial dumping til arbeidslivskriminalitet – samtidig som løsarbeid har blitt mer og mer vanlig.

NHO Service opplyser i sitt Bemanningsbarometer at antall ansatte fra bemanningsbyråer i bygg- og anleggsbransjen økte med 24 prosent fjerde kvartal i 2016, sammenliknet med året før. En av tre bemanningsansatte i Norge jobber innen bygg.

Arbeiderbevegelsens kamp for at luas plass er på hodet og ikke i hånda er ifølge Lars Mamen og hans kollegaer ikke vunnet. For stadig flere står nå med mobilen i hånda etter endt arbeidsuke og lurer på hvordan det blir på mandag.

– Utstrakt bruk av innleie og underentreprenører fører til større risiko på byggeplassene. HMS-arbeidet og vernetjenesten fungere ofte langt dårligere i innleide bedrifter og underentreprenører enn det gjør i større entreprenører der det er HMS-system og oppegående verneombud, sier Mamen. Resultatet av det skarpe skillet mellom seriøse og useriøse aktører er at det har utviklet seg et A- og B-lag, og etter hvert også et C-lag. Ufaglærte utlendinger som ikke kan språket, ender oftest nederst, med verst vilkår og størst risiko for skader.

• Meningsmåling: Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller

– Fagrørsla er for passiv

Mamen er ikke i tvil om at bransjen har forverret seg på mange områder. De sterke arbeiderkollektivene har forvitret og jaget etter billigst mulig arbeidskraft smitter over også på de seriøse aktørene i bransjen.

Men han er ikke villig til å si at det er håpløst. Tvert imot. Det er bare det at for å snu utviklingen må noe gjøres.

– Å tro at alt ordner seg bare vi får en ny regjering som endrer på arbeidsmiljøloven, er en blindvei. Problemet er ikke bare regjeringa og arbeidsgiverne, men også en for passiv holdning i fagrørsla, mener Mamen. Derfor tar han til orde for å et større engasjement fra grasrota.

– Vi har like mye å slåss for i dag. Og verktøy blir rustne og sløve hvis de ikke brukes. Sterkere virkemidler bør tas i bruk i kampen mot forslumminga av arbeidslivet, mener verneombudet.

Håvard Sæbø

Må bruke verktøyet

Han mener også at det finnes ubrukte muligheter i tariffavtalen, nemlig å ikke godta innleie av bedrifter uten lønn mellom oppdrag.

Nylig undersøkte tillitsvalgte i byggmiljøene i Oslo 59 byggeplasser med nesten 3000 arbeidere. De sjekket hvor omfattende bruken av innleie er, og om den er lovlig. Det viser det seg at 40 prosent av alle som jobber på byggeplassene, er innleide. De aller fleste av disse – 85 prosent – var leid inn ulovlig.

Dette viser at det er mulig.

En annen mulighet er å stå opp for at de som leies inn skal ha reell likebehandling, så ikke byggeplassen får nettopp et A-lag, et B-lag og et C-lag.

Men problemene med innleie er ikke begrenset til mindre byggeplasser. De store og tariffbundne entreprenørene er ikke noe unntak. Her har innleie økt fra 17 til 35 prosent fra 2015 til 2017. Forskjellene mellom arbeiderne på A-laget og B- og C-laget øker. De norske arbeiderne på A-laget har imidlertid ingen grunn til å føle seg for trygge på sine vilkår, så lenge de blir dyrere og dyrere i drift sammenliknet med dem lenger ned i systemet. Egeninteresse og solidaritet går derfor hånd i hånd for organiserte i byggebransjen. Alternativet til å ta opp kampen er ikke noe lystelig scenario, mener Lars Mamen.

– Til slutt vil de norske fagarbeiderne møte seg sjølv i døra, når de miserable arbeidsforholdene også smitter over til de store entreprenørene, advarer verneombudet.

• Få nyhetsbrevet vårt

{"306911":{"type":"m","url":"/image-3.306911.6f5dbd90fc","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"306916":{"type":"m","url":"/image-3.306916.4ae242079c","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"306920":{"type":"m","url":"/image-3.306920.fafa78bf06","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"306922":{"type":"m","url":"/image-3.306922.1cfc959d7a","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"306925":{"type":"m","url":"/image-3.306925.baa11b0c7b","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"311621":{"type":"m","url":"/image-3.311621.dbb3fab418","cap":"SMØRSIDEN: Det er ikke så ofte Lars Mamen oppsøker de store entreprenørene, som her hos Veidekke på Bragerneskvartalet. Her er det orden i HMS-sakene. Dagens motto er \n«Si fra minst fem ganger om dagen». Noe av det viktigste for sikkerheten er at arbeidskollegaer bryr seg.\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"93","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","shadow":true},"fb":[{"type":"f4","title":"FORSKJELL PÅ FOLK","closed":false,"place":"DRAMMEN: Det e"},{"type":"f4","title":"Lars Christen Mamen","closed":false,"place":"Flere østeurop"},{"type":"f4","title":"Sju kjappe før valget","closed":false,"place":"– Fagrørsla er"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Problemet er ikke bare regjeringa og arbeidsgiverne, men også en for passiv holdning i fagrørsla","place":"Språk er nøkke"},{"title":"Verktøy blir rustne og sløve hvis de ikke brukes","place":" En annen muli"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":true,"mpage":"http://frifagbevegelse.no/historier-om-ulikhet-i-norge-6.183.481254.ef972b5207"}}