Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Initiativtaker er bautautvalget i Tekna, Teknisk og naturvitenskapelig forening. Den vedtatte teksten foran og bak bautaen gir honnør til gründere, ingeniører og arbeidere som bygde opp tresliperier og papirfabrikker fra 1860-årene. To personer nevnes spesielt, nemlig Friedrich Gottlob Keller, oppfinner, og Heinrich Voelter, gründer, som konstruerte de første treslipermaskinene i Tyskland i 1846.

Betydelig industri

Den norske treforedlingsindustrien har vært betydelig og spiller fortsatt en stor rolle. I Drammensvassdraget har det vært nær 50 treforedlingsbedrifter siden 1866, i hele landet om lag 140 bedrifter. Det første norske sliperiet kom i gang ved Bentse bru i Oslo i 1865. I løpet av få år grodde det opp tresliperier i bygdene på Østlandet og i Trøndelag. Anleggene ble etter kort tid produsert av norske verksteder og ble en mektig maskinteknisk stimulans for landets industri og ga levebrød til en fjerdedel av befolkningen.

Verdens ledende

I 1880-åra var Norge verdens ledende eksportør av tremasse. Dette fikk ringvirkninger for transporten innenlands, skipsfarten og skipsbyggingen. Produktiviteten i skogen økte betydelig ved at lavere virkekvaliteter og sagbruksavfall kunne utnyttes.

Tidligere leder i fellesforbundet, Kjell Bjørndalen, skal være en av talerne under avdukingen av statuen, som skal plasseres ved nåværende politihus i Drammen.