Av Trygve Roll-Hansen, medlem av velferdsutvalget til NTL Sentralforvaltningen

Et virkemiddel for å snu utviklingen er mer makt nedenfra i private og offentlige virksomheter, mer bedriftsdemokrati, mer bevisst bruk av Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalene og at Regjeringen følger opp Soria Moria II med konkrete tiltak.

Lov og avtaler

Arbeidsmiljølovens § 4.2 c) legger vekt på «å gi arbeidstakere mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar,»

I Hovedavtalene står de ansattes medbestemmelse gjennom fagforeningene sentralt og har som formål å skape best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer.

Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalene og fagforeninger har alle som formål å sørge for at sjefer ikke skal kunne «skalte og valte» med folk etter sitt eget forgodtbefinnende.

I nyliberalismens navn fører høyrekreftene en kamp mot fagorganisering, Arbeidsmiljøloven og ansattes rettigheter i Hovedavtalene. H, FrP og V ønsker å svekke muligheten for de ansattes organisasjoner til medbestemmelse. Liberalisme i arbeidslivet betyr at alle skal være fri til å gjøre det de vil. Frihet for noen er ufrihet for andre. I praksis fører det til at de sterke får mer makt og de svake mindre, dvs. det motsatte av en demokratisk utvikling. Fagorganisasjoner kjemper for de underordnedes rettigheter og for alle ansattes medbestemmelse, både i privat og offentlig virksomhet.

Vårt demokrati har vært bygget på en tredeling av makt mellom Storting, Regjering og Domstolene. Ingen skulle ha makten alene. Det prinsippet følges når ansatte får like mye makt som eierne i styrende organer, med myndigheter og eller politikere på vippen.

De ansattes kompetanse nyttes bedre dersom de får like stor makt som eierne. Mange av dagens eiere, både offentlige og private, har som hovedmål å oppnå størst mulig profitt, og de legger mindre vekt på gode og sikre arbeidsplasser, et godt arbeidsmiljø eller å tjene samfunnet med gode og rimelige varer og tjenester over tid.

Innovasjon og utvikling krever samarbeid mellom likeverdige parter, det vil si de demokratiske rettigheter i arbeidslivet som er hjemlet i Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalene. Dette er rettigheter som er under angrep fra høyresiden.

En rødgrønn politikk

Den rødgrønne Regjeringen er valgt på et program for å videreutvikle bedriftsdemokratiet og medbestemmelse. Men den har er ikke fulgt det opp, til tross for at årsmøtene til Akershus SV i 2010 og 2012 bad Regjeringen om å utrede og iverksette forsøk med mer demokratiske styreformer, i offentlige og private virksomheter.

Fellesskap og rettferdighet tilsier at lønnstakere får mer innflytelse på styringen av virksomheter. Verdiskapning gjøres best ved medbestemmelse, slik at alle gruppers innsikt og viten kobles sammen og nyttes.

Når sjefer og eiere har det avgjørende ord ved lønnsfastsettelse og utdeling av goder, er det menneskelig at de ivaretar sine egne interesser. Ønsket om mindre økonomiske forskjeller tilsier derfor mer demokrati i arbeidslivet, dvs. at underordnede får mer innflytelse.

Folkestyre

Folkestyre er at «en person har en stemme» og ikke at «en million kroner har en stemme». Et mer levende og desentralisert folkestyre/demokrati med bred deltakelse kan utvikles ved at lønnstakere og lokale politikere får mer innflytelse i private og offentlige virksomheter. Det er viktig med åpenhet og samarbeid framfor konkurranse som krever hemmelighold av gode løsninger.

Plass til alle

For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt, økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Det krever at alle har innsyn og innflytelse gjennom mer demokratiske styreformer. Det å kunne komme til ordet, bli hørt og ha muligheten til å påvirke sin egen situasjon gir trivsel og helse. Når fagorganisasjoner og lønnstakere får mer makt, motvirkes både frafall og sosial dumping.

Rettigheter og arbeidsmiljø ivaretas ved medbestemmelse. Økt organisasjonsgrad oppnås når det er trygt å organisere seg, når ikke egenrådige ledere kan gi folk sparken, dvs. når eiere og ansatte blir mer likeverdige, bl.a. ved styrking av lov og regelverk for medbestemmelse. Oppfølging av dette krever innsats fra tillitsvalgte og fagforeninger.

Kompetanse

Viktig at det legges til rette for at alle får utvikle seg. Kompetanse til lønnstakere blir utviklet både gjennom deres daglige arbeid, ved at kompetansen blir brukt, ved lettere tilgang på ny viten og ved at ansatte får ansvar ved å ta flere beslutninger. Underordnede bør bl.a. ha medbestemmelse ved ansettelse av sjefer.

Et godt arbeidsliv krever at det spilles på lag. Det tilsier mer likestilling og medbestemmelse. Ansvar og myndighet bør flyttes nedover, om mulig til de som gjør det praktiske arbeidet. Da kan lederlønner reduseres, lederstillinger inndras, lav lønn økes og vi får et bedre samfunn.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2012)