Før Stortingsvalget 1989 var det debatt om Norges framtidige forhold til EUs påtenkte indre marked. Ap-ledelsen la likevel et taushetens lokk på forhandlingene. Det de kalte en «kartleggingsfase», skulle vare til 20. oktober. «Vi kan jo ikke stille tiden frem til 20. oktober og vite hvor vi da står,» sa statsminister Harlem Brundtland da hun avslo å svare på Aftenpostens spørsmål like før valget. Medietaushet var hennes metode.

Etter 1989-valget arbeidet regjeringa raskt med å lage en ny juridisk konstruksjon: Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, eller bare EØS.

Stortinget vedtok EØS-avtalen allerede i oktober 1992. Men så endte folkeavstemninga i Sveits med nei-flertall. Sveits valgte å fortsatte med frihandelsavtalen med EU. Fordi Sveits hoppa av EØS-toget, måtte en ny avtaletekst forhandles og deretter vedtas. Dermed var det kort tid til Stortingsvalget. Det forelå ingen frist som krevde at Norge sa ja eller nei før valget.

Likevel pressa JA-partiene fram stortingsbehandling av den endelige EØS-avtalen 29. april 1993. Det holdt så vidt: Bare to flere ja-stemmer enn nødvendig for lovlig vedtak. Slik kom EØS på plass før valgkampen starta.

Jeg ble valgt inn på Stortinget i 1993-valget. På vegne av RV (i dag Rødt) fremma jeg forslag om at det nyvalgte Stortinget skulle ta stilling til EØS-avtalen. JA-partiene mislikte dette sterkt. Men Senterpartiets parlamentariske leder Johan J. Jacobsen sa før avstemminga at «det kunne være interessant å få sett om en EØS-avtale ville kunne ha sjanse til å bli vedtatt av dette Stortinget. En votering vil da også for så vidt på en måte bli en test på det»

Testresultatet 21. oktober 1993 ble at JA-sida hadde to stemmer for lite til et lovlig vedtak om å godta EØS-avtalen.

Norge ville altså ikke blitt med i EØS hvis Ap-regjeringa hadde fulgt demokratisk skikk og venta med stortingsbehandlinga til etter valget. Og Norge ville, i likhet med Sveits, ha fortsatt med en frihandelsavtale med EU.

Dette kan være verdt å huske viss noen på JA-sida hevder at EØS-motstanderne bruker udemokratiske metoder.

Erling Folkvord, styremedlem i Rødt Oslo