Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Frp-ordfører Helge Andre Njåstad kan nå slå seg på brystet etter at han med støtte fra Høyre, KrF og Sp har fått grønt lys for å konkurranseutsette pleie og omsorgstjenesten i den lille kommunen Austevoll i Hordaland.

Allerede 10. oktober vil oppdraget bli lagt ut på anbud på Doffin. Men konkurranseutsetting er fortsatt et omstridt virkemiddel i omstillingen av offentlig sektor.

Vi husker at NHO Service brukte mye ressurser under kommunevalgkampen for to år siden på å fortelle lokalpolitikere at det er milliarder å spare på å privatisere helse og omsorg i norske kommuner, men få kommuner lot seg friste.

Både rådmenn og faglige tillitsvalgte gikk hardt ut og advarte mot å ta NHOs tall for god fisk. Særlig har Fagforbundet vært aktiv i kampen mot konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester.

Nylig streiket forbundet og stilte krav om like lønns- og pensjonsvilkår i de private sykehjemmene. Forbundets streik var en prinsipiell kamp for likebehandling og rettferdighet i arbeidslivet og fikk sympatierklæringer fra flere forbund. Konflikten ved sykehjemmene var et resultat av at kommuner valgte å konkurranseutsatte driften av sykehjem, uten at det ble stilt krav til kvaliteten på pensjonsordningen.

Ordføreren i Austevoll med 4834 innbyggere argumenterer med at han ønsker å legge til rette for at kommunen skal øke sin kompetanse og bli en mer profesjonell bestiller.

Dette er blå-blå politikk som både Erna Solberg og Siv Jensen gjerne skulle sett mer av om de fikk bestemme. Men det kan bli et dyrt eksperiment. Rådmann Rolf Nøstdal i kommunen sier at ingen arbeidsplasser vil gå tapt som følge av konkurranseutsettingen, men det er ingen tvil om at konkurranseutsettingen beviselig går utover de ansattes arbeidsvilkår.

Lokalpolitikerne i Austevoll tror grepet er en måte å effektivisere og forbedre offentlige tjenester på, men hvorfor kan de ikke se på erfaringene fra andre land?

Heldigvis er det nå en trend i Europa der stadig flere kommuner velger å ta regien over tjenester som tidligere har vært privatisert.

I rapporten «Re-municipalising municipal services in Europe» som nylig ble lagt fram av EPSU, den europeiske føderasjonen for ansatte i offentlig sektor, viste de flere konkrete eksempler på rekommunalisering av tidligere privatiserte tjenester.

I Finland har blant annet 20 prosent av kommunene avsluttet kontrakter med private tjenesteytere og tatt hånd om oppgavene selv. Det gjelder særlig renhold, men også helse- og sosialtjenester, kantinedrift, eiendomsforvaltning og regnskap.

Også i Paris besluttet byrådet i 2010 å la kommunen selv ta hånd om vannforsyningen. Byen sparte 35 millioner euro det første året. Nå har ytterligere 40 franske kommuner bestemt seg for å gjøre det samme, blant annet store byer som Bordeaux og Brest.

En viktig årsak til at kommunene nå tar tilbake tjenestene er misnøye med måten de private har skjøttet oppgavene på. Dessuten har en rekke kommuner funnet ut at de sparer kostnader ved å levere tjenestene selv. Det er svært få konkrete bevis på at konkurranseutsetting av offentlige tjenester har vært i samfunnets interesse.

Likevel vil altså de konservative norske politikerne nå konkurranseutsette tjenestene. Vi har sett det i Sverige og i andre land med borgerlig flertall. Logisk nok, muligheter for privatisering av offentlig sektor gjennom fri anbudskonkurranser er en velkjent høyrepolitikk verden over.

Får vi en blå-blå regjering til høsten vil vi nok se mer av konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester.

Men de eneste som kanskje tjener på dette er de private firmaene som vinner anbudene. Og de tjener som kjent pengene sine på dårlig avlønning av ansatte, færre ansatte og ellers gjennomgående dårligere arbeidsvilkår.

Ta tjenestene tilbake – rekommunaliser, er Fagforbundets oppfordring til norske kommuner.

Ja, la oss håpe at den europeiske rekommunaliseringsbølgen vil påvirke oss slik at vinden i fra Høyre snart vil snu.

For eksperimentet i Austevoll og i andre norske kommuner kan bli en dyrekjøpt erfaring.