KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

Regjeringen foreslo opprinnelig å øke minstearven til barn fra 1 million til 2,4 millioner. Men nå legger regjeringspartiene seg mellom disse ytterpunktene ved å innstille på at den såkalte pliktdelsarven skal fastsettes til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, ikke 25 G som foreslått. Det innebærer at barna er sikret drøyt 1,4 million kroner dersom det er «nok» å fordele.

Arv er komplisert, men la oss forsøke med en viss voksenopplæring. Ektefellen spiser først av dødsboet. Så kommer barna i neste rekke. Hvis det er lite å dele på, blir det lite eller ikke noe til barna. Hvis det derimot dreier seg om store verdier, oppstår det fort flere dilemmaer. Gjenlevende ektefeller kan i visse tilfeller risikere å måtte selge huset. En økning i pliktdelsarven til barn får nemlig konsekvenser for den frie delen som kan testamenteres bort.

• Følg oss på Facebook

Det hører med til historien at størrelsen på pliktdelsarven har stått stille på 1 million kroner siden 80-tallet, så det er naturlig at beløpet økes. Samtidig er det grunn til å peke på at endringen som nå skjer er stikk i strid med anbefalingene fra ekspertutvalget som har utredet denne moderniseringen av arveloven. Utvalget foreslo nemlig å øke gjenlevende ektefelles arv fra en firedel til halvparten, altså en forskyvning i klar disfavør av avdødes livsarvinger. Dette er for øvrig i tråd med utviklingen i andre nordiske land og Tyskland.

Her gjelder det å ta inn over seg at det norske samfunnet har endret seg. Levealderen øker, og arv trer dermed inn på et senere tidspunkt. Mange har også særkullsbarn fra første ekteskap som nå er voksne. Da vil gjenlevende ektefelle ofte «konkurrere» om arven med førsteavdødes særkullsbarn.

Stadig flere velger også å være samboere. Ekspertutvalget anbefalte å gi samboere med felles barn samme rett til arv som ektefeller med felleseie, men også her vender regjeringspartiene dessverre tommelen ned.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

I spørsmålet om arv er det ikke noe enkelt fasitsvar på hva som er riktig. Det avhenger av øynene som ser. Vi kommer likevel et stykke på vei ved å drøfte hva som er fornuftig og rimelig. Det er fornuftig å knytte pliktdelsarven til grunnbeløpet i folketrygden framfor å ha et fast kronebeløp som i dag. Da vil beløpet bli løpende oppjustert.

Men Erna Solberg & co tok altfor kraftig i forslaget om å sette pliktdelsarven til 25 G. Regjeringspartiene skal ha ros for å ha klart å jekke beløpet ned til 15 G. Regjeringen har kikke latt det gå prestisje i saken. Den gylne middelvei er ofte å foretrekke. Så også i denne saken. Arven fra det gamle måtte vike.