Leder for Nei til EU Kathrine Kleveland sier i et innlegg på Bloggen at det eksisterer et «Brexit-hysteri uten rot i virkeligheten». Enig med henne i at brexit er blitt et ordentlig rot, men å kalle alle de bekymringene som ansatte og bedrifter har for et «hysteri uten rot i virkeligheten», viser bare hvor lite organisasjonen forstår av hvor viktig det er med gode handelsrelasjoner mellom land.

Kleveland sier at «Om britene skulle gå ut uten en avtale, vil WTO-regelverket ligge som en god grunnplanke. Et britisk EFTA-medlemskap eller en frihandelsavtale mellom EFTA og Storbritannia ville da være et opplagt alternativ». Dette er en fullstendig bagatellisering. I disse dager behandler britene Uttredelsesavtalen fra EU. Om de vedtar den, vil mye av dagens EU-medlemskap for alle praktiske formål opprettholdes frem til 31. desember 2020. Men da uten at Storbritannia har rett til medvirkning i beslutningsprosessen i EU. Perioden skal britene benytte til å lage nye handelsavtaler med så vel EU som andre land.

• Følg oss på Facebook

Men dramaet i dag dreier seg om hva som skjer om de ikke skulle lykkes i å bli enige om Uttredelsesavtalen. Blir de ikke enige, er britene ute av EU 30. mars, om snaue to måneder, uten noen avtale. Da står de der. For det første uten samme tilgang til det indre markedet som de har hatt, og for det andre uten noen form for avtale med de drøyt 70 landene som de i dag har handelsavtaler med. Disse bortfaller også. At dette gir grunn til bekymring bør alle forstå.

Så sier Kleveland at denne bekymringen bare er hysteri fordi de har WTO-avtalen som en grunnplanke. Dette blir helt misvisende. Handelsavtaler inngår vi fordi vi skal få bedre løsninger enn det som følger av bestevilkårsprinsippet i WTO, og uten at vi skal bli forpliktet av løsningene overfor andre enn den vi har inngått avtalen med. Bestevilkårsprinsippet betyr ikke annet enn at andre WTO-land som Storbritannia handler med, ikke kan gi britene dårligere betingelser enn det de gir andre land som de heller ikke har handelsavtaler med.

Å gå fra handel via deltakelse i det indre marked eller en handelsavtale til handel med de samme landene basert på bestevilkårsprinsippet i WTO-regelverket, vil i praksis føre til større tollbelastning på britiske varer overfor samtlige av disse landene. Den eneste måten å unngå dette på er ved å opprette en ny handelsavtale med dem. Men det vil ta tid å opprette nye avtaler med EU og over 70 handelspartnere. En britisk eksportør og arbeider i en eksportbedrift har all grunn til å se på dette med stor bekymring.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Jeg må også si jeg stusser når jeg ser Nei til EU-lederen så rett frem inviterer britene til EFTA. EFTA er i dag et frihandelsområde for Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Det har også en viktig funksjon i EØS på vegne av tre av medlemslandene. Men i tillegg har organisasjonen som oppgave å forhandle frem frihandelsavtaler med tredje land. Med et EFTA dominert av 65 millioner briter tror jeg ikke vi vil få de frihandelsavtalene vi trenger med hensyn til arbeidstakerrettigheter. Det sliter vi med i dag, og det kommer til å bli verre med et EFTA dominert av briter.