KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

Samtidig har de folkevalgte gjort det klart at det er uaktuelt å forlate EU uten en avtale. Dermed ligger alt til rette for at 29. mars likevel ikke blir datoen for britenes utmelding. Det blir ventelig en utsettelse. Spørsmålet er bare hvor lenge den vil vare. Britene kan paradoksalt nok risikere å måtte delta i valget til nytt EU-parlament.

Statsminister Theresa May er på kant med Underhuset i det britiske parlamentet, men Underhuset klarer heller ikke å sette skapet på plass. Årsaken er at meningene om brexit spriker i alle retninger, både mellom og innad i de to store partiene. Den harde nøtta er problematikken rundt grensen mellom EU-medlemmet Irland og britiske Nord-Irland. Og en ny folkeavstemning er utelukket, enn så lenge.

• Følg oss på Facebook

Det var daværende statsminister David Cameron som ba britene gå til urnene sommeren 2016 for å bestemme Storbritannias forhold til EU. Dette trekket var ment som indremedisin i Det konservative partiet, men resultatet ble altså at flertallet av velgerne ville ha utmelding av EU. Det kom som lyn fra klar himmel for eliten i Storbritannia og var ris til egen bak for Camerons del. Theresa May fikk jobben med å lose Storbritannia ut av EU, men det har så langt vært en tornefull reise.

Lærdommen i denne saken er at man må vite hva som er alternativene når velgerne får beskjed om å si ja eller nei. Britene visste hva de hadde som EU-medlem, men alternativet var det få som hadde klart for seg. De som stemte for utmelding fordeler seg på skalaen mellom en hard brexit og en fortsatt tollunion. Theresa Mays skilsmisseavtale med EU ligger mellom disse ytterpunktene.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Problemet var at briter flest ville plukke godbiter på øverste hylle i EU, mens EU har pukket på at det ikke er mulig. Baksiden av medaljen må også godtas. Slik er det også for Norge gjennom EØS-avtalen. Flokene i Storbritannia bør være et tankekors for de norske politikerne som ønsker å reforhandle eller si opp EØS-avtalen. Norge vil ikke ha noen enklere vei til en mer gunstig tilknytning til EU enn det vi allerede har gjennom EØS.

Det realistiske alternativet til EØS er fullt medlemskap i EU og ikke en handelsavtale. Samtidig er det er realitet at to tredeler av velgerne i Norge sier nei til norsk EU-medlemskap. EØS-avtalen er ikke perfekt, men i en stadig mer globalisert verden er denne avtalen et godt redskap. Som et lite land med åpen økonomi vil Norge tape mye på å velge proteksjonisme.