JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Dagligvarebransjen settes under lupen»

Det stilles spørsmål ved om konkurransen i dagligvarebransjen kommer oss forbrukere til gode.
Konkurransetilsynet gransker om konkurransen i dagligvarebransjen fungerer slik den bør.

Konkurransetilsynet gransker om konkurransen i dagligvarebransjen fungerer slik den bør.

Martin Guttormsen Slørdal

KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

Derfor er det positivt at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) setter Konkurransetilsynet bedre i stand til å gå bransjen etter i sømmene. Han varsler ekstra penger slik at tilsynet kan ansette 6-7 jurister og økonomer som er øremerket til denne granskingen.

Norge har få og store aktører på begge sider av forhandlingsbordene i dagligvarebransjen. Tre store kjeder dekker det meste av markedet på butikksiden, og på leverandørsiden er det også flere store aktører som dominerer. Hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer, og de sterkeste aktørene kjøper seg best hylleplass. Her er bildet så sammensatt at det er vanskelig for myndighetene å finne ut om spillereglene er like for alle.

• Følg oss på Facebook

Allerede for åtte år siden ble det lagt fram en utredning med den beskrivende tittelen «Mat, makt og avmakt». Her ble det uttrykt stor bekymring over at fire store matvarekjeder hadde for stor makt, og nå sitter vi altså tilbake med bare tre kjeder. Norgesgruppen er desidert størst med butikker som Meny, Kiwi og Joker. Deretter følger Coop og Rema. Det er også et faktum at de såkalte matvarebaronene tjener gode penger.

Kjedemakten må brytes slik at også forbrukerne får sin del av kaka. Stortinget mannet seg i fjor opp og har gitt regjeringen pålegg om å legge fram en lovforslag som skal sikre god handelsskikk. Her skal det legges opp til et tilsyn med selvstendig beslutningskompetanse, men regjeringen kan også utrede alternative løsninger. Regjeringen skal videre komme med tiltak som kan virke konkurransefremmende. Forbud mot prisdiskriminering kan være et slikt tiltak.

Her finnes det imidlertid ingen enkle svar. Et krav om å innføre like priser inn mot butikkene kan virke forlokkende ved første øyekast, men dette vil nok snarere virke mot sin hensikt – altså gi økte priser. Samtidig må vi ikke stirre oss blinde på lave priser. Et bredt utvalg har også en verdi for mange forbrukere. Også det bør bli resultatet av sunn konkurranse. Epler må sammenliknes med epler av samme kvalitet, ellers blir det som å blande epler og pærer.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Parallelt med lovarbeidet har regjeringen allerede gitt Konkurransetilsynet i oppdrag å granske dagligvarebransjen og avdekke forskjeller i innkjøpspriser. I så måte er det positivt at tilsynet nå loves mellom fem og ti millioner kroner til å ansette flere fagfolk som kan gå dypere inn i materien. Det er å håpe at Konkurransetilsynet kommer til bunns og kommer med klare sanksjoner når det avdekkes tilfeller der dominerende aktører misbruker sin markedsmakt. I mellomtiden må vi som forbrukere smøre oss med tålmodighet og enda mer avmakt.

Annonse

Flere saker

Annonse