«Dette kan vi lære av finanskrisen på Island»
Nordmannen Svein Harald Øygard ble i 2009 hyret inn som midlertidig sentralbanksjef for å lose Island ut av finanskrisen.
Alltinget, parlamentet på Island, sto sentralt da politikerne trengte norsk eksperthjelp for å komme ut av finanskrisen.
ANB-arkiv
kjell.werner@anb.no
Nå har han skrevet bok som bør være både lærdom og tankevekker. Samfunnsøkonomen Øygard hadde en bakgrunn som passet godt til situasjonen i Island, for han hadde vært statssekretær under finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) da den norske staten måtte redde de største norske bankene ut av bankkrisen tidlig på 90-tallet.
Island, med sine 340.000 innbyggere, satte verdensrekord i gjeld i forhold til økonomiens størrelse. De tre største bankene på sagaøya gikk konkurs, og en rekke bedrifter ble med i dragsuget. Årsaken var at investorer verden over ble blindet av gode regnskapstall og det faktum at Island lå på topp i økonomisk anseelse. Den islandske kronen steg i verdi, og landet hadde en litt høyere rente enn mange andre land.
Dermed nærmest støvsugde de islandske bankene verdensmarkedet for penger. Naive kreditorer trodde at det var sikker plassering. Men Island var ett av de få landene i verden hvor staten ikke støttet opp under de kriserammede bankene. Samtidig var loven slik at innskyterne ble berget, mens altså eierne og andre kreditorer ble rammet. Men islendingene er vant til å jobbe. De brettet opp skjorteermene, snudde seg rundt og tro til slik at Island raskt kom ut av krisen.
Islands åpenhet og gransking av seg selv er den viktigste årsaken til at vi alle kan klare å lære av islendingenes feil. Island var, ifølge Øygard, det eneste landet som «gravde i gørra» for å finne ut hva som hadde skjedd. Rundt om i verden var det 47 bankfolk som fikk fengselsstraff som følge av finanskrisen. 25 av disse var på lille Island. I store USA, hvor finanskrisen vitterlig startet, var det bare en enslig svale som fikk straff.
Hva kan vi så lære av tilfellet Island nå over ti år etter finanskrisen? Svein Harald Øygard viser til tre store økonomiske ubalanser rundt om i verden. Det er en gryende inflasjon i USA, hvor det også er stor gjeld. Videre er han bekymret for gjelden blant kinesiske bedrifter. Og så er det i Øygards øyne for høy husholdningsgjeld i Sverige, Canada, Australia og Norge. Alt dette kan gi renteøkninger, også i Norge.
Samfunnsøkonomen Øygard mener den norske boliggjelden er i faresonen. Historisk har halvparten av landene som har vært i en slik faresone endt opp i økonomiske problemer. På den annen side er norske banker bedre rustet til å møte en eventuell ny krise. Oppsummert bør lærepengen være denne: Hvis noe synes å være for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det.
