Det konservative Storbritannia, som har vært en bremsekloss i disse sakene, er på vei ut av EU. Det åpner faktisk en mulighet for å føre en mer progressiv arbeidslivspolitikk i vår verdensdel. Det er vi i Europabevegelsen glade for, da vi ønsker folk et trygt og seriøst arbeidsliv – uavhengig av om du jobber i Litauen, Portugal, Sverige eller Norge.

Ett av tiltakene EU har lansert er et nytt europeisk arbeidsmarkedsbyrå: European Labour Authority (ELA). Byrået skal bidra til å gi informasjon til arbeidere som jobber utenfor sitt eget hjemland, sørge for bedre samarbeid mellom nasjonale arbeidstilsyn og koordinere inspeksjoner, som for eksempel når det kan være hensiktsmessig å inspisere et konsern i flere land samtidig. Det skal også kunne megle ved eventuelle uoverensstemmelser mellom nasjonale tilsyn, om for eksempel gjennomføringen av slike parallelle tilsyn i flere land.

Det siste skal kun foregå på frivillig basis. Byrået vil ikke ha beslutningsmyndighet, og det er derfor heller ikke snakk om noen myndighetsoverføring fra EU- og EØS-landene til ELA. Ambisjonen er verken mer eller mindre enn å etablere et nyttig verktøy i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. At Nei til EU klarer å finne noe negativt også ved dette initiativet fra EU, er først og fremst egnet til å demonstrere Kathrine Klevelands og Nei til EUs notoriske og autogenererte motstand mot absolutt ethvert initiativ fra EU.

«For Norge kan et EU-byrå for arbeidslivet bety et tilbakeskritt i kampen mot sosial dumping,» skrev Nei til EUs Kathrine Kleveland på Bloggen i april i fjor. 7. februar i år følger hun opp med «Arbeidslivsbyrået kan muligens spille en positiv rolle i EU-land med svake sosiale rettigheter og en svak fagbevegelse. Men … for oss … ingenting». ELA er ellers blitt veldig godt mottatt. Europeisk fagbevegelse og både LO og YS er blant de positive. De ser nødvendigheten av å styrke den internasjonale innsatsen for et bedre arbeidsliv i Europa.

Fagbevegelsens forståelse og holdning står i en tydelig og positiv kontrast til hva som kommer fra Nei til EU. De synes å være motstandere av alt som lukter av europeisk samarbeid, og mener at enhver grenseoverskridende utfordring burde løses ved at hvert land sitter på sin egen tue med blikket vendt innover. Det er derfor ingen overraskelse at Kathrine Kleveland avfeier ELA. I sin iver etter å skape problemer som ikke finnes, tillegger hun byrået oppgaver og myndighet det ikke skal ha, samtidig som hun skriver sin helt egen fortelling om hva byrået potensielt kan bli i fremtiden.

• Følg oss på Facebook.

I sitt siste innlegg anerkjenner Kleveland i det aller minste at ELA «kan bety noe positivt for arbeidsfolk i de landene med svak fagbevegelse og svake sosiale rettigheter.» Da burde hun forstå at dette i seg selv vil ha en positiv effekt for hele Europa. Om vi bedrer forholdene i de aller dårligste landene, vil vi samtidig svekke tilbøyeligheten herfra til å jobbe under uverdige forhold og for luselønn langt hjemmefra.

I Klevelands verden vil ELA «i verste fall bli et redskap for enda mer sosial dumping og tariffknusing, ikke mindre». Det er vanskelig å føre en fornuftig debatt med aktører som alltid insisterer på å snu saker fullstendig på hodet. Byrået vil ikke ha noen som helst myndighet til å vurdere nasjonale tariffavtaler og økt informasjon til arbeidstakere, og bedre samarbeid mellom europeiske arbeidstilsyn vil vanskelig kunne lede til mer sosial dumping. Rådet sier faktisk i klartekst at ELA ikke skal kunne påvirke medlemslandenes kompetanse når det gjelder anvendelse og håndhevelse av relevant EU-lovgivning eller medlemslandenes egen regulering av forholdet mellom arbeidslivets parter og nasjonal arbeidslivslovgivning.

Videre går Kleveland langt i å hevde at frivilligheten, som er hele premisset for byrået, i realiteten ikke er noen frivillighet, men bare et skalkeskjul for å tilegne seg mer makt. Det er vanskelig å argumentere mot denne parallelle virkelighetsforståelsen Nei til EU utvikler sine betraktninger fra, da denne virkeligheten faktisk ikke eksisterer. Hvis ikke EU foretok seg noe på dette området, ville Nei til EU kritisert det. Med rette. Når EU imidlertid foretar seg noe, vil Nei til EU alltid klare å finne noe negativt ved det. Også i de tilfeller der det forutsetter fri og kreativ fantasi.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Det skal sies at Nei til EU ikke sitter helt alene i båten. Den ungarske regjeringen er også negative til forslaget. Dette er på ingen måte første gang at Nei til EU holder seg med litt usjarmerende meningsfeller i Europa. Jeg velger et mer optimistisk syn på fremtiden. Det er både store fordeler og store utfordringer med et felles arbeidsmarked i Europa. Kyniske og kriminelle aktører gjør at flere bransjer sliter med uverdige arbeidsforhold. Hvis vi ikke kommer dette til livs, vil europeiske politikere stå til knærne i problemer. ELA er bare ett skritt i riktig retning. Vi ønsker imidlertid enda større innsats fra både Norge, de øvrige landene i Europa – og EU i denne kampen.

Europabevegelsen støtter også LO i kravet om at Norge må sikres en plass i byrået. Vårt håp er at ELA kan bidra til et tryggere og bedre arbeidsliv for alle europeere. Solidariteten i arbeidslivet bør ikke stoppe ved landegrensene.