DEBATTINNLEGG: Monica Boracco, leder i Dramatikerforbundet

På helgens årsmøte delte Dramatikerforbundets styre ut vårt solidaritetsstipend til den israelske skuespilleren og dramatikeren Einat Weismann. Som berømt skuespiller og kjendis i Israel, ble Weismann en stor trussel da hun begynte å engasjere seg politisk for de utsatte palestinske israelerne og det hun karakteriserer som Apartheid i dagens Israel.

I sitt prisforedrag, beskrev Weismann hvordan hun ble sensurert og forsøkt kneblet av israelske myndigheter og hvordan Israels kulturminister Miriam Regev satte henne i stor fare ved å personlig stoppe stykkene hennes og navngi henne offentlig som en forræder. Dette førte til drapstrusler og vedvarende arbeidsnekt.

Her hjemme kan vi lese at statsminister Erna Solberg går ut mot teaterstykket «Ways of seeing»:

– Vi skal tåle å stå i fokus og få kjeft for det vi sier og gjør. Men det oppleves verre når familier og bosted trekkes inn, sa Solberg.

– De som har laget stykket, bør tenke over dette. De har bidratt til å rette et fokus mot politikere som gjør at det blir tøffere å være politiker, slo hun fast.

• Følg oss på Facebook

Tidligere har representanter for Fremskrittspartiet tatt til orde for at Black Box teater skal fratas offentlig støtte og en stortingsrepresentant fra samme parti navnga aktørene og beskylte dem for å «hate Norge».

Når nå Norges statsminister går ut og uten bevis, peker på en liten friteatergruppe som skyldig i at landets justisminister har vært utsatt for trusler og hærverk, er det grunn til bekymring. Både dramatikeren og de to hovdrolleinnehaverne har allerede mottatt trusler etter at de ble beskylt for å «hate Norge». Når nå statsministeren konkluderer med at de er skyldige i å utsette justisministeren og andre politikere for fare, kan dette føre til at trykket øker på disse aktørene og på andre kunstnere. Det er en farlig vei å gå, og ikke minst et uventet utspill fra statsministeren.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Er det kunstnerne som har gjort det tøffere å være politiker, eller er det media og enkeltpolitikere som blåste denne saken helt ut av proporsjoner? Alle som har sett stykket vil vite at nyhetssendingene på TV har vist frem langt mer av justisministerens hus enn det som ble vist frem i forestillingen. Hvorfor har man tillatt det? Og hvorfor kritiserer ingen Dagsrevyen når de filmer huset fra alle bauer og kanter?

Jeg er bekymret. Bekymret for at «Ways of seeing»-saken kan danne presedens for hvordan de som har makt kan uttale seg på en måte som kan true de som ikke har det til taushet.

«De har bidratt til å rette et fokus mot politikere som gjør at det blir tøffere å være politiker», sa statsministeren.

Det er en påstand uten bevis, der hun dømmer i en sak som ikke er ført.

Vi er enige i at det er ikke lett å skulle ytre seg når man blir utsatt for hets og trusler. Det gjelder ikke bare politikere. Det gjelder også kunstnere.