Vi benytter informasjonskapsler (cookies) for å måle trafikk og tilpasse redaksjonelt innhold og annonser. Du kan fortsette å bruke nettstedet som normalt hvis du samtykker i dette. Les mer i vår personvernpolicy.
Illustrasjonsfoto
colourbox.com
Pressefoto
Kjell Werner, redaktør i Avisenes nyhetsbyrå
En arbeidsgruppe med leger og byråkrater skal innen mars neste år komme med tiltak som kan løse flokene.
Det synes åpenbart at fastlegene har en sterkt presset hverdag hvor det er vanskelig å få endene til å møtes. En undersøkelse i regi av Helsedirektoratet forteller oss nemlig at fastlegene i år jobber i snitt drøye 55 timer i uka. Det er syv timer mer enn en sammenliknbar undersøkelse fra 2014. Det er slett ikke uvanlig med 70-timers uke. Situasjonen er så prekær at seks av ti fastleger vurderer å slutte.
I sommer gikk den kritiske situasjonen for fastlegene fra vondt til verre. Da klarte nemlig ikke Legeforeningen og staten å bli enige om fastlegenes lønnsbetingelser og rammevilkår. Økt lønn var et springende punkt. Staten tilbød fastlegene 2,8 prosent inntektsvekst. Det var klokt å holde seg slavisk til denne rammen, altså det samme tillegget som arbeidstakere flest fikk i årets lønnsoppgjør. I tillegg la staten 100 millioner kroner inn som kompensasjon for nye arbeidsoppgaver og til tiltak for å rekruttere fastleger. Men dette var 180 millioner kroner mindre enn det Legeforeningen krevde, og dermed ble det altså brudd i forhandlingene.
Mandag undertegnet imidlertid partene en avtale som kan bringe striden til opphør. Arbeidsgruppa skal ta utgangspunkt i de nye arbeidsoppgavene som fastlegene har fått. Videre skal det avklares hvilke helt nødvendige oppgaver legene ikke får betalt for.
– Vi er enige om at oppgavemengden har blitt for stor, og at pasientlistene må ned. For å få til det trenger vi flere fastleger, sier helseminister Bent Høie (H). Han forteller at regjeringen har forpliktet seg til at fastlegene skal kunne ha færre pasienter på listene uten å tape penger. Legeforeningens president, Marit Hermansen, er fornøyd med enigheten som nå er skapt, men hun poengterer at krisen for fastlegene slett ikke er over med dette.
For å gjøre bildet komplett bør vi ta med at regjeringen allerede i neste års statsbudsjett kommer med noen tiltak som vil hjelpe på situasjonen. Bevilgningen til veiledning av studenter i allmennmedisin vil bli doblet. Det settes også av nærmere 16 millioner kroner til å prøve ut nye modeller for utdanningsstillinger i Nord-Norge.
Fastlegeordningen er en suksess, men den har altså sine svakheter. Fastlegekrisen har pågått altfor lenge. Det må begge parter ta ansvar for. Svaret er ikke bare mer penger. Fastlegene må bli fritatt for unødvendig byråkrati og ikke helt nødvendige oppgaver. Det må kort og godt bli mer tid til pasientene.
Besøksadresse:
LO Media, Storgata 33 A (9. etasje), 0184 Oslo
Postadresse:
LO MediaPostboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo
Illustrasjonsfoto
colourbox.com
Pressefoto
Kjell Werner, redaktør i Avisenes nyhetsbyrå
En arbeidsgruppe med leger og byråkrater skal innen mars neste år komme med tiltak som kan løse flokene.
Det synes åpenbart at fastlegene har en sterkt presset hverdag hvor det er vanskelig å få endene til å møtes. En undersøkelse i regi av Helsedirektoratet forteller oss nemlig at fastlegene i år jobber i snitt drøye 55 timer i uka. Det er syv timer mer enn en sammenliknbar undersøkelse fra 2014. Det er slett ikke uvanlig med 70-timers uke. Situasjonen er så prekær at seks av ti fastleger vurderer å slutte.
I sommer gikk den kritiske situasjonen for fastlegene fra vondt til verre. Da klarte nemlig ikke Legeforeningen og staten å bli enige om fastlegenes lønnsbetingelser og rammevilkår. Økt lønn var et springende punkt. Staten tilbød fastlegene 2,8 prosent inntektsvekst. Det var klokt å holde seg slavisk til denne rammen, altså det samme tillegget som arbeidstakere flest fikk i årets lønnsoppgjør. I tillegg la staten 100 millioner kroner inn som kompensasjon for nye arbeidsoppgaver og til tiltak for å rekruttere fastleger. Men dette var 180 millioner kroner mindre enn det Legeforeningen krevde, og dermed ble det altså brudd i forhandlingene.
Mandag undertegnet imidlertid partene en avtale som kan bringe striden til opphør. Arbeidsgruppa skal ta utgangspunkt i de nye arbeidsoppgavene som fastlegene har fått. Videre skal det avklares hvilke helt nødvendige oppgaver legene ikke får betalt for.
– Vi er enige om at oppgavemengden har blitt for stor, og at pasientlistene må ned. For å få til det trenger vi flere fastleger, sier helseminister Bent Høie (H). Han forteller at regjeringen har forpliktet seg til at fastlegene skal kunne ha færre pasienter på listene uten å tape penger. Legeforeningens president, Marit Hermansen, er fornøyd med enigheten som nå er skapt, men hun poengterer at krisen for fastlegene slett ikke er over med dette.
For å gjøre bildet komplett bør vi ta med at regjeringen allerede i neste års statsbudsjett kommer med noen tiltak som vil hjelpe på situasjonen. Bevilgningen til veiledning av studenter i allmennmedisin vil bli doblet. Det settes også av nærmere 16 millioner kroner til å prøve ut nye modeller for utdanningsstillinger i Nord-Norge.
Fastlegeordningen er en suksess, men den har altså sine svakheter. Fastlegekrisen har pågått altfor lenge. Det må begge parter ta ansvar for. Svaret er ikke bare mer penger. Fastlegene må bli fritatt for unødvendig byråkrati og ikke helt nødvendige oppgaver. Det må kort og godt bli mer tid til pasientene.
Besøksadresse:
LO Media
Storgata 33 A (9. etasje)
0184 Oslo
Postadresse:
LO Media
Postboks 8964, Youngstorget
0028 Oslo
FriFagbevegelse.no er medlem av Fagpressen og redigeres etter: Redaktørplakaten • Vær Varsom-plakaten • Formålsparagraf og etiske retningslinjer Les også: FriFagbevegelses personvernpolicy