KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

Det var få som ble overrasket da sentralbanksjef Øystein Olsen kunngjorde dette torsdag. Men det vakte en viss interesse at sentralbanksjefen signaliserte et nytt rentehopp raskere enn tidligere antydet. På den annen side pekte Olsen på at det er internasjonale trender som demper nye renteøkninger lenger fram i tid.

Det interessante for nordmenn flest er imidlertid at boligrentene ventes å øke til rundt 3,5 prosent innen 2022. For en boligeier som har et lån på to millioner kroner blir det økte renteutgifter på 20.000 kroner i året, altså 1.300 kroner etter skatt hver måned. Motstykket er at Norges Bank forventer økt kjøpekraft for de fleste slik at det i snitt blir mer å rutte med selv etter at et normalt banklån er betalt. Men mange unge har høy gjeld og kan komme til å slite når renta blir høyere.

• Følg oss på Facebook

Årsaken til at Norges Bank nå hever styringsrenta er det faktum at det er god vekst i norsk økonomi. Stadig flere kommer i jobb, og prisstigningen ligger litt over målet for Norges Banks pengepolitikk. På den annen side er det usikkerhet internasjonalt. Britenes bestrebelser på å komme seg ut av EU og USA-presidentens proteksjonisme er blant faktorene som også Norges Bank må ta hensyn til.

Norge og de fleste av verdens land har i snart ti år hatt en unormalt lav rente. Denne situasjonen har vart så lenge at mange tror dette er normalen, men det er det jo ikke. Alle må innse at normalen er et litt høyere rentenivå. Den norske krona har også vært overraskende svak i flere år, og det har vært en konkurransefordel for norsk eksportrettet virksomhet og reiselivet her til lands. Men nå synes også disse gylne tidene å være over.

Videre er det grunn til å merke seg at utsiktene til oppgang i norsk økonomi i stor grad skyldes en markert oppgang i investeringene på norsk oljesokkel. Det burde være et alvorlig tankekors for dem som ønsker å skru igjen de norske oljekranene jo før jo heller.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Norges Bank forventer en lønnsvekst på 3,3 prosent i år. Det er et tall vi bør legge oss på minnet foran innspurten i lønnsoppgjøret. Nå er det opp til riksmekleren å få partene til å enes de to siste dagene i mars.

Vi bør glede oss over at rentenivået er på vei oppover til et mer normalt nivå. Det er et sunnhetstegn og bevis på at vi går bedre tider i møte. Det er kort og godt en god nyhet for hele Norge.