Unsplash
«Hvor lenge må kvinner vente for å få være en del av arbeiderklassen?»
Man må også klare å trekke fram det kvinnelige perspektivet når man snakker om representasjon av den norske arbeideren anno 2019, skriver Madeleine Schultz.
– Vi snakker ikke arbeidernes språk, uttalte Ap-politiker Jens-Petter Hagen til Klassekampen 23. mars, som om begrepet arbeidere er selvforklarende. Det representeres kanskje av menn som Arbeiderpartiets nye nestleder Bjørnar Skjæran, som har en viktig bakgrunn som gårdbruker. Men han mangler likevel en vesentlig erfaring for å representere hele arbeiderklassen av i dag, nemlig den kvinnelige. Partiene på venstresiden er alle topptunge av menn. Det er paradoksalt, om det er hele arbeiderklassens språk vi faktisk skal snakke.
p
Når vi snakker om «arbeideren», i norsk sammenheng, ser nok mange for seg den mannlige industriarbeideren. Du vet, han som bygde landet. Det er ikke så rart kanskje. Kvinners inntog i arbeidslivet, også i Norge, er fortsatt noe relativt nytt, sett i en historisk kontekst. Det var først på 70-tallet at norske kvinner kom inn på det norske arbeidsmarkedet med full styrke. Men nå har vi vært her en stund. En del av oss lurer på hvor mye lenger vi må vente for også få være en like universell del av arbeiderklassen.
En plass ved bordet
Når debattprogrammet Trygdekontoret problematiserer «Det nye arbeidslivet» denne uka, blir det gjort med nesten bare menn rundt bordet. Ingen av dem snakker om kvinners særlige roller i norsk arbeidsliv. Litteraturen det vises til, er også skrevet av en mann. Arbeiderklassen i dag er langt mer mangfoldig enn hva den en gang var. Den består også av dem som jobber i private hjem, på hoteller, restauranter, sykehus, barnehager og gårder. De fleste i prekariatet er dessuten kvinner, ikke menn. Når vi snakker om det nye arbeidslivet, er både kvinner og minoriteter en vesentlig del av det.
– Den norske modellen er utenkelig uten likestilling og kvinners deltagelse i arbeidslivet, uttalte Jens Stoltenberg i 2012, og viste til de enorme summene kvinners yrkesdeltakelse har generert i det norske samfunnet. Men også det usynlige, ulønnede, omsorgsarbeidet som kvinner (i all hovedsak) har utført i hjemmene over flere århundrer, har lagt til rette for at menn har kunnet gå ut i lønnsarbeid og kommet hjem igjen til mat på bordet. På den måten har kvinner vært arbeidere like lenge som menn og burde, i det minste, få halve plassen ved bordet når framtida i arbeidslivet skal diskuteres.
Det er all grunn til å stille spørsmål ved det bildet av arbeideren som vi fortsatt maner fram i media med jevne mellomrom, kanskje i iveren etter å nå ut til den ekte grasrota iblant oss. Bildet er nemlig forbausende ofte blotta for kjønns eller -mangfoldsaspektet ved den nye norske arbeiderklassen og arbeidslivet vårt. Den fremstiller gjerne klassekampen som noe selvfølgelig og universelt, og noen ganger blir den satt direkte opp mot kvinner og minoriteters rettigheter. Som Anja Sletteland beskrev det i Morgenbladet: «Argumenterer man på bakgrunn av rase eller kjønn, blir man parkert for å drive 'identitetspolitikk'». Vi er de andre og sidestilles derfor gjerne med identitetspolitikk, en slags nisje. Som om ikke det å være en hvit mann i verden også er en identitet. Som om menn ikke er like mye halvpart av verden, som det kvinner er.
p
Hvor er Bjørnhild?
Dersom vi går inn i lønnsstatistikken over de dårligste betalte yrkene i Norge, som frisører, barnehageassistenter, kjøkkenassistenter, dyrepleiere, renholdere og butikkmedarbeidere, er de ikke bare lønnen under industriarbeiderlønn, det er også yrker som ofte er kvinnedominerte. Kvinner er dessuten også overrepresenterte i statistikken over midlertidighet og ufrivillig deltid i dag. Yrkene kvinner velger seg er ofte preget av skiftarbeid til ugunstige tider og turnusordninger. I tillegg kommer fortellingene om å være kvinnelig arbeidstaker i høyere grad med opplevelser av trakassering og straff for å få barn.
I den grad arbeideren ser ut som én ting i dag, så er det kanskje derfor ikke i form av en Bjørnar, men av en Bjørnhild.
Også globalt er den nye arbeiderklassen preget av kvinner. Kvinner i verden vil jobbe, men opplever ulike hindringer og stengsler for å kunne gjøre nettopp det. De siste 27 årene har det kjønna ansettelsesgapet bare gått ned 2 prosentpoeng (1,3 milliarder kvinner mot 2 milliarder menn, var ansatte i 2018). På verdensbasis er det 700 millioner færre kvinner i lønna arbeid enn menn, samtidig utgjør kvinners ulønna arbeid enorme verdier som vi nesten aldri anerkjenner. 21.7 prosent kvinner i verden jobber heltid med ulønna omsorgsarbeid, til sammenlikning med 1.5 prosent menn. Og mens 41.5 prosent av kvinner med universitetsutdanning står på utsida av arbeidslivet, gjør bare 17.5 prosent av menn med samme kompetanse det. Vi snakker om det her hjemme til stadighet: Kvinner gjør det rekordbra på skolebenken. Men hva hjelper vel det egentlig, om vi fortsatt henger etter i arbeidslivet? Det er arbeidet vi skal leve av.
p
Uansett hvor mye venstresiden i politikken forsøker å finne nye måter å fri til arbeiderklassens menn på, så er det fortsatt i all hovedsak kvinner som stemmer på dem. Kanskje er det nettopp kvinners arbeiderklassetilhørighet, mer enn vårt myke følelsesliv, som kan forklare noe av årsakene til det? Uansett bør man også klare å trekke fram det kvinnelige perspektivet, i like stor grad som det eksisterer, når man snakker om representasjon av den norske arbeideren anno 2019.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin