«Pensjonistenes krav om økt kjøpekraft»
Pensjonistforbundets Jan Davidsen er på krigsstien.
Pensjonistforbundets Jan Davidsen varsler demonstrasjon foran Stortinget.
Jan-Erik Østlie
kjell.werner@anb.no
Pensjonene holder bare tritt med prisstigningen. Dermed vil pensjonister flest ikke få mer å rutte med. Dagens alderspensjoner blir justert opp med 2,4 prosent. Det hører med til historien at grunnbeløpet i folketrygden økes med 3,2 prosent.
Jan Davidsen er skuffet over at det er femte året på rad at pensjonistene står igjen uten økt kjøpekraft. Han karakteriserer pensjonsoppgjøret som en skandale og varsler demonstrasjon foran Stortinget 6. juni. Bakgrunnen er det faktum at Stortinget har bestemt at pensjonene skal reguleres 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten i samfunnet.
I år ble resultatet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO en ramme på 3,2 prosent, og dermed var pensjonistene «dømt» til å få 2,4 prosent. Forventet prisstigning er 2,4 prosent. Dermed ender alderspensjonistene på stedet hvil mens arbeidstakere flest får en reallønnsvekst på 0,8 prosent. Regjeringen følger altså ren matematikk basert på det brede forliket om pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011.
Pensjonistforbundet krever å få en mer reell forhandlingsrett med staten, men dette kan forbundet se langt etter så lenge det ligger inne en ren automatikk i systemet. Det blir for krokodilletårer å regne når Frp tar avstand og fronter egen alternativ pensjonspolitikk, for partiet er med på ferden i regjeringen Solberg.
Men det går an å regne på en annen måte enn det regjeringen gjør. Ap har foreslått at pensjonene skal justeres opp som snitt av pris og lønn, slik pensjonsreformen var ment å slå ut. Med en slik modell ville alderspensjonistene i år ha fått 0,4 prosentpoeng i økt kjøpekraft. Ap-modellen gir riktignok noe mindre enn regjeringens i gode år, men den sikrer pensjonistene økt kjøpekraft i magre år.
Realistisk sett må vi innse at de høye lønnstilleggenes tid er forbi. Derfor er det fornuft i å regulere pensjonene som et snitt av prisstigning og lønnsvekst. Dette burde for lengst ha vært innført som system. Da hadde pensjonistene hatt mindre å klage over i dag. Det hører med til historien at regjeringen har styrket pensjonistenes økonomiske kår på flere måter. Avkortingen for gifte og samboende er redusert, minstepensjonistene er økt og skattetrykket er redusert.
Ved første øyekast vil nok mange rynke på nesa over at pensjonene økes mindre enn lønningene, men dette er en logisk følge av de to største innsparingselementene i pensjonsreformen. Framtidens pensjonister må nemlig stå litt lenger i arbeid for å få full pensjon. På den annen side må dagens pensjonister ta til takke med litt lavere tillegg enn arbeidstakerne. Slik er det solidaritet mellom generasjonene.
