«Reform med feil navn»
Regjeringens politireform får slakt i enda en forskningsrapport.
Politireformen har ikke blitt helt slik som tenkt.
ANB-arkivfoto
kjell.werner@anb.no
Navnet «nærpolitireform» er misvisende. Vi har nemlig fått et politi som er fjernere fra folk. Det mener politifolkene selv, skal vi tro en fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet. To av tre politiansatte går hjem med en dårlig følelse etter endt arbeidsdag. Politifolk flest opplever at de er fjernere fra lokalmiljøet. Åtte av ti mener at reformen ikke gir et bedre tilbud.
– Det er krevende både å skulle gjennomføre reformen og samtidig holde trykket oppe mot kriminalitet. Vi må vurdere om det er for mye på en gang, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp). Han varsler en stortingsmelding hvor det kan bli foreslått endringer på bakgrunn av kritikken som har kommet mot politireformen.
Det er positivt at den ansvarlige statsråden er villig til å justere kursen. Samtidig er Kallmyr klar på at reformen er nødvendig. Den burde ha blitt gjennomført for lenge siden, sier han og peker på at både verden og kriminaliteten har endret seg. Nærpolitireformen trådte i kraft for tre år siden. Antall politidistrikter er redusert fra 27 til 12. På den måten skulle det bli færre politibyråkrater og flere politifolk ute i felten. Det var en djerv tanke, men resultatet har dessverre ikke blitt akkurat slik som tenkt.
Direktoratet for forvaltning og IKT anbefaler å ha et ambisjonsnivå som samsvarer med ressurstilgangen. Pengene strekker altså ikke til. Lista er lagt for høyt. Politidirektør Benidicte Bjørnland mener at reformen er riktig, med tanke på profesjonalisering og økt kvalitet. Hun mener derfor at det er nødvendig å samle kompetanse i større og sterkere miljøer.
Men Bjørnland går også langt i å innrømme at navnet nærpolitireform gir et galt inntrykk. Hun vil heller bruke betegnelsen profesjonaliseringsreform. Tidligere statssekretær ved Statsministerens kontor, Sigbjørn Aanes (H), hevder at det var hans idé å bruke betegnelsen «nær» på politireformen. Samtidig innrømmer han at dette nok ikke har vært hans beste politiske idé.
Det synes å være to åpenbare svakheter ved politireformen. Å plusse på ordet «nær» var bare et forsøk på å selge reformen som noe annet enn det den var ment som. Det straffer seg som oftest å kamuflere en dårlig vare med et pent omslag. Det beste er å kalle en spade for en spade. Den andre svakheten var å putte mer inn i reformen enn det er plass til.
Den første feilen er umulig å rette opp. Den andre kan møtes ved tydeligere prioriteringer. Noe må prioriteres ned. Alternativet er økte bevilgninger. Slike innrømmelser bør bli resultatet av den varslede stortingsmeldingen. Politikerne må ikke la det gå prestisje i saken.
